I diskusjonen om Fosen-dommen har demonstrantene kalt staten Norge for en kolonist. De har et godt poeng. En kolonist streber etter å skaffe seg politisk, kulturell og/eller økonomisk kontroll over området eller folket.

Sånn sett fungerer sentralmakten her i landet som kolonist. Dagens regjering og regjeringer før, utøver sterk styring og bestemmer over naturgrunnlaget i Finnmark, som jo er det materielle fundamentet for vår bosetting, kultur og sosiale og økonomiske liv. Ofte har dette vært sterkt i strid med interessene til befolkningen i Finnmark. Historien er full av eksempler på det.

Gruveselskapet AS Sydvaranger drev med malmutvinning og kraftverk i Sør-Varanger i 100 år. Hovedkontoret lå i Oslo. Da malmprisen og etterspørselen etter malm ble borte gikk selskapet konkurs. Det fantes ikke en krone igjen i selskapet som kunne vært startkapital for ny virksomhet og omstilling. Fortjenesten var brukt andre steder. Det hele endte med at staten fikk en ny sosialklient i Finnmark.

Cermaq Norway er en del av Cermaq Group, som er et heleid datterselskap av Mitsubishi Corporation. Det er altså japansk bilindustri som eier mesteparten av oppdrettsanleggene i Vest-Finnmark. Cermaq kunne hente hjem over 700 millioner kroner i utbytte i 2022. Et sånt utbytte gir 7 milliarder i løpet av 10 år. Anleggene ligger trygt i smult farvann i og i nærheten av der fisken gyter. Finnmarkingene beholder avfallet fra anleggene. Japansk bilindustri tar profitten. Fattige 1-en promille av alle oppdrettsanleggene eies av finnmarkinger. Regjeringen og regjeringer før dagens vil ha mye mer av dette.

På Laksefjordvidda er det planlagt en vindmølle park til 7,5 milliarder kroner. Den skal være hundre prosent utenlandsk eid med konsesjon til langt inn i fremtiden. Beite- og trekk området til rein må vike. Reindriftsaktiviteten som er etablert i området må kjøpes ut. Den er mindre verdt, må vite, når storsamfunnets interesser skal ivaretas.

Skal det finske selskapet gis konsesjon for vindmøllene så må de samiske næringsinteressene vike. Med dette blir beiteareal i Finnmark tilrettelagt for fortjeneste på børsen. Dette inngrepet vil ramme reindriften og det rammer det samiske i Finnmark kulturelt, sosialt og økonomisk. Det vil bety et nytt brudd med folkeretten.