Forbrukertrender går i retning av kortreist mat, mer frukt og grønt og mindre kjøtt. Kostholdsråd, klimahensyn og økt fokuspå bærekraft og matberedskap drar i samme retning. Mulighet for markedsøkning for lokalproduserte grøntprodukter er derfor til stede som aldri før. Nordnorske bær og grønnsaker har et godt rykte, og det med god grunn. Etter mange år med nedgang i grønt- og bærproduksjonen i nord kan vinden være i ferd med å snu.

Satsing på grøntproduksjon i nord

Det har vært en kraftig nedgang i produksjonen av grønnsaker og bær i Nord-Norge de siste 40 årene. Dette skyldes blant annet strukturendringer i jordbruket som innebærer overgang fra småbruk med allsidig produksjon til færre, større og merspesialiserte gårdsbruk. En fallende produksjon i nord fører tiltapt kunnskap, forvitring av landbruksmiljøet og skaper utfordringer for logistikk, lagring og transport av produktene. Det er med andre ord mange hindre for grøntnæringa i Nord-Norge. Likevel er det produsenter som tør å satse påproduksjon av både potet, grønnsaker og bær i landsdelen.

Arktisk kvalitet

Forbrukere er stadig mer interessert i å velge matvarer som ikke bare er sunne, men også har god smak og kvalitet. Forskning viser at noen bær og grønnsaker produsert i nordlige strøk har en unik arktisk kvalitet. Dette gir bær- og grøntprodusenter fra nord et geografisk fortrinn. Et godt eksempel på dette ser vi i pågående studier, utført ved forsøksstasjonen til NIBIO i Tromsø, som viser forskjeller i smaken av jordbær dyrket i nordlige og sørlige områder i Norge. Sukkerinnholdet i bærene er ikke det som skiller lokalitetene fra hverandre, men syreinnholdet. At jordbær dyrket i nord har lavere syreinnhold enn de som dyrkes lengre sør, kan bidra til en opplevelse av søtere bær. Disse funnene kan være en faktor som forklarer hvorfor nordnorske jordbær kan gi en opplevelse av intens sødme. Årsaken til lavere syreinnhold er hovedsakelig den lave temperaturen vi ofte har i vekstsesongen i nord

Forskere hos NIBIO Tromsø har også dokumentert at nordlige vekstforhold påvirker kvaliteten på en del grønnsaker. Blant annet har kålrot dyrket i nord lavere innhold av bitterstoffer og høyere innhold av løselig sukker som gir utslag i positive smaksegenskaper som søthet, syrlighet, sprøhet og saftighet. Det samme gjelder for gulrot som har høyere innhold av sukkerartene fruktose og glukose. Både Målselvnepe og potetsorten Gulløye har på grunn av sin særegne nordnorske historikk og kvalitet, fått betegnelsen «Regional Beskyttet Opprinnelsesbetegnelse» av stiftelsen Norsk Mat. Det setter dem i internasjonalt selskap med regionale spesialiteter som f.eks. Parmaskinke og Champagne!

Kunnskap og teknologi er viktig

Forskning og markedsføring som fremhever de spesielle smaksprofilene og kvalitetene til bær og grønnsaker dyrket i nordlige strøk, er viktig for å utnytte potensialet i den unike arktiske kvaliteten og møte forbrukernes preferanser. Også klimaendringene kan by på muligheter for grøntnæringa. Deter forventet at mer av matproduksjonen vil bli flyttet nordoverpå grunn av høyere temperatur og lengre vekstsesong. For å utnytte mulighetene som forbrukertrendene og klimaendringene gir, er det viktig med kontinuerlig forskning, kunnskapsutvikling og rådgivning slik at næringen kan ta i bruk nye løsninger tilpasset klimaet i regionen. Stadig ny teknologi trer inn i grøntnæringa som automatisering av vanning og gjødsling, loggere og UV-behandling med mer. Disse fremskrittene kan med rett bruk gjøre det enklere å lykkes, men krever også en ny type kunnskap ut over agronomi.

Jordbær i tunell

Dyrking av produksjonsklare jordbærplanter i tunell er et godt eksempel på nye løsninger som skaper optimisme blant jordbærprodusenter i nord. Endringer i importreglementet i desember 2014 åpnet opp for import av såkalte produksjonsklare jordbærplanter. Dette er småplanter som er dyrket under optimale forhold lenger sør i Europa, med lang dag og høy temperatur på høsten når blomsteranleggene for neste års produksjon dannes. Når våren kommer blir det ikke flere blomster enn det som ble anlagt høsten i forveien. Siden 2018 har mer enn 25 produsenter i Nord-Norge investert i høye plasttunneler for bærproduksjon fra produksjonsklare jordbærplanter. Bruk av denne produksjonsformen muliggjørutnyttelse av den nordnorske sommerens lange dager og lave temperaturer, samtidig som det eliminerer vinterskade og sikrer et høyt avlingspotensial. Denne produksjonsformen gir lengre sesong, større avlinger og jevnere kvalitet, og kan også bidra til å redusere behovet for kjemiske plantevernmidler.

Klimaforbedrede tiltak i grøntproduksjonen

Blant potet- og grønnsaksprodusentene er det også tegn som tyder på at den negative utviklingen er i ferd med å snu. Blant annet har bedriften Tromspotet på Finnsnes bygget opp et solid grønnsaksmiljø i indre Troms med flere unge produsenter som satser på potet og grønt i stor skala. Interessen for småskala grønnsaksproduksjon, ofte i tilknytning til annen gårdsdrift, er økende. Flere produsenter rundt om i landsdelen har god erfaring med å dyrke et stortmangfold av grønnsaker som de selger direkte til forbruker. Grønnsaksprodusentene tar også i bruk ulike klimaforbedrende tiltak som lysgroing, fiberduk, tunell og vanning for å optimalisere vekstforholdene, øke vekstsesongen og hindre angrep fra skadedyr. På grunn av de spesielle lysforholdene i Nord-Norge er det viktig å undersøke hvordan slike tiltak best kan utnyttes for å øke avlingene og kvaliteten på grønnsakene, samt å teste hvilke sorter som egner seg for dyrking i nord.

Disse tilpasningene i grønt- og bærproduksjonen viser hvordan nye dyrkingsmetoder kan spille en viktig rolle i å tilpasse seg til klimaendringer og utnytte lokale forhold for å oppnå en mer lokalmatproduksjon. Dette er en spennende utvikling som kan gi positive resultater både for landbrukssektoren og forbrukerne som ønsker mer kortreist mat.

Les også

Beitedyra – en svært viktig del av matberedskapen