Da jeg ankom Kirkeneskonferansen med buss var en personbil med russiske skilt det første jeg så. Fortsatt kan russere krysse grensa ved Storskog relativt fritt.

Mens alle andre landegrenser mot Europa er stengt, er det en problemfri overgang til Norge, hvis du har papirer i orden.

Mens de resolutt avkuttede båndene til Russland var langt fremme i tankene til alle talerne ved konferansen, var det en annen konflikt folk snakket om i pausene.

Aksjonene rundt Fosen-saken.

Den første dagen kom tre generaler til konferansen og snakket om forsvar og nye Nato-venner. Og totalforsvaret som er avhengig av at folk bor i nord og har gode veier som bygges mellom våre tre naboland.

Og det var ikke hvilke som helst generaler heller. Det var forsvarssjefene i Norge og Sverige og viseforsvarssjefen i Finland.

Det vrimlet av uniformer.

Men det er ikke uniformene som sendte de viktigste signalene under årets konferanse. Heller ikke ministrene eller statssekretærene som snakket om Putins krig.

De viktigste signalene kom fra toppdirektørene i de statlige nettselskapene i Norge, Sverige og Finland. Og direktøren i NVE. De møtte opp for å forklare til finnmarkinger hvorfor de ikke fikk strøm til sine bedrifter.

Nettet er sprengt. I Norge, Sverige og Finland. Landene klarer ikke å bygge ut sine nett så fort som det behovet oppstår, fordi de ikke har mandat, konsesjon eller kraft.

Over tretti bedrifter i Nord-Norge har på kort tid fått avslag på å koble seg til nettet. Grunnen er manglende kapasitet i nettet og mangel på strøm.

Noen av disse bedriftene er datasentre, som de færreste feller tårer over. Men mange, er store nysatsinger på landbasert oppdrett, batteriproduksjon, havbruk, hydrogenproduksjon, fiskeforedling.

De får ikke strøm fordi kapasiteten allerede er reservert av satsinger som Melkøya, eller av datasentre i Balsfjord som det enten blir eller ikke blir noe av. Det er behov for investering i nett i 100 milliarder kroners klassen over hele landet.

Selv uten Melkøya og datasenteret i Balsfjord løper behovet for mer strøm langt foran evnen til å bygge nytt nett som kan frakte den strømmen.

Fra Sortland til Narvik til Porsanger får derfor bedrifter avslag på å koble seg til strømnettet.

På den andre dagen av Kirkeneskonferansen i fjor våknet vi til krig i Ukraina. På den andre dagen av konferansen i år sa Terje Aasland unnskyld til reineierne på Fosen. Etter fem hundre dager med somling, og ei uke med kraftige protester rundt oppfølgingen av høyesterettsdommen.

Protester som fikk frem en ny generasjon av samiske aktivister. Mange helte-erklæres i dag. Statsministeren anerkjente menneskerettighetsbruddet. Aktivistene fikk imponerende gjennomslag på kort tid. De fikk faktisk makt.

Men i Finnmark var heltenes retorikk møtt med mildt sagt blanda følelser.

I Kirkenes vil folk at den 420kv linja som skal føres fra Skaidi til Hammerfest og Melkøya, skal bygges ut videre.. Og strekes på langs av fylket. Den oppleves som en livline. Alt fra grønn hydrogensatsing i Berlevåg til vindkraftutbygging i Lebesby avhenger av det.

Uten 420 kv linja - ingen grønn industri, ingen økt kraftproduksjon, ingen utvikling, ingen stabil befolkningsutvikling.

Det tok ikke lang tid før rådsmedlem i Samtingsrådet Maja Kristine Jåma sammenlignet utbyggingen av denne linja med Fosen.

– Ja, dette kan bli en ny sak der vi opplever rettighetsbrudd i Sápmi, noe som er alvorlig. Vi kan ikke ha en politikk som bidrar til menneskerettighetsbrudd. Da er vi langt ute og kjører, sa hun til NRK Finnmark.

På konferansen fortalte hun at de såkalte grønne industriene er nykolonisering av urfolksland.

Slike uttalelser oppleves ikke bare som kompromissløse. Men også som bortkastet tid. For mange haster det å få på plass beslutninger om krafttilgang for en landsdel som sliter med å holde på folk, men som fortsatt har pågangsmot.

På Kirkeneskonferansen fikk man en fornemmelse av hastverk. Statnett har ikke mandat til å bygge ut mer kapasitet uten at det er noen på den andre enden til å ta strømmen. Men det er umulig å etablere næringsvirksomhet hvis du ikke har strømnett.

Høna og egget - problematikken var åpenbart frustrerende.

EU satser på kraft og grønn omstilling i alle ledd. Ting endrer seg raskere enn vi klarer å områ oss.

Det haster å endre mandatet til Statnett. Det haster å bygge ut vindkraft i de kommunene som vil.

Ny næringsutvikling haster. Folk må bo i nord for at nord skal forsvares.

Ny infrastruktur haster. Alt haster.

Interessekonfliktene mellom vern og reindrift på den ene siden, og kraftutbygging og kraftlinjer på den andre vil bli krevende fremover. Det gjelder også innad i samiske miljøer - ordskiftet blir stadig kvassere.

Konfliktene tilspisser seg rundt stor omstilling i nord. Vi går en urolig tid i møte.