Gå til sidens hovedinnhold

Ny regjering - nytt håp for Nordnorsk kunstmuseum?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nordnorsk kunstmuseum er under Høyre-politiker og styreleder Grete Ellingsen blitt et dysfunksjonelt museum som på tilfredsstillende vis ikke klarer å levere på museets målsetting. Det er bemerkelsesverdig hvilket stort spillerom Ellingsen har fått under Solberg-regjeringens beskyttelse, med det resultat at landsdelens fremste formidler av nordnorsk kunsthistorie er redusert til en slagmark.

Derfor bør det være en prioritert oppgave for den nye kulturministeren, når hun/han kommer ut fra slottet, å gå direkte til kontoret og ta beslutningen som avslutter marerittet. Det kan kun gjøres med å avskilte Grete Ellingsen og hennes styre. Det er brutalt, men hun har selv malt seg opp i det ubekvemme hjørnet hun befinner seg i. Eneste vei ut av uforsonligheten er å starte på nytt med blanke ark. Bare slik kan Nordnorsk kunstmuseum få manøvrert seg i posisjon til å gjenreise sin fyrtårnstatus.

De fleste av oss, både kunstnere, kommentatorer og publikum har i de snart 600 dagene som er gått siden Jérémie McGowan overraskende ble sparket som direktør, stått hoderystende på sidelinja som vitner til hvordan det sittende styret har revet ned et prisvinnende museum. Også våre lokale politikere i Troms og Finnmark med fylkesordfører Ivar Prestbakmo (Sp) og stortingsrepresentant Cecile Myrseth i spissen er rystet over styrets fremgangsmåte og har gjentatte ganger bedt kulturminister Abid Raja ta grep for å avslutte det uverdige maktspillet med sitt entydige krav om at Grete Ellingsen og hennes styre må stille sine plasser til disposisjon.

Arbeiderpartiets og Senterpartiets tydelige tale har med valgseieren skapt en forventning til at den nye kulturministeren vil være politisk lydhør overfor kravet fra regjeringspartienes representanter i nord.

Grete Ellingsen var statssekretær i Kommunaldepartementet fra 2015-2017 i Erna Solbergs regjering og før det ordfører i Sortland. Kaoset som har revet opp Nordnorsk kunstmuseum startet med at hun sparket direktør Jérémie McGowan som ledd i en ryddeaksjon. Hun mente at McGowan var administrativt svak. Hun ville gi museet en ny og bedre kvalifisert direktør, sa hun. Men verken i retten eller i intervjuer eller i de offentliggjorte styreprotokollene har Ellingsen maktet å dokumentere hvilke påståtte svakheter som skulle rettferdiggjøre en så dramatisk oppsigelse der McGowan skulle ut av kontoret med et døgns varsel. Manglende overbevisende godtgjøring av sparkingen fikk den til å fremstå som ikke legitim. Dette svekket tilliten til Ellingsen både blant politikerne og i kunst- og kulturmiljøene.

Ellingsens annonserte ryddeaksjon førte til det motsatte og satte i gang en kjede av begivenheter som kun har skapt et kaos som fremdeles utspiller seg, ikke minst ved at nøkkelmedarbeidere har sagt opp i protest. Også en rekke styre- og vararepresentanter har trukket seg. De nordnorske kunstnerorganisasjonene som ifølge vedtektene har styrerepresentasjon boikotter fremdeles styrearbeidet.

Erfarne styremedlemmer både fra næringsliv og kulturinstitusjoner er overrasket over at Grete Ellingsen og hennes styre har fått handlingsrom nok til å drive en så tung institusjon uten kvalifisert kunstnerisk ledelse og ikke minst at de har fått rom til å bite seg ut med de kompetansemiljøene i landsdelen som til alle tider har vært kunstmuseets støttespillere. Det gjelder både politikere og kunstnere og kulturmiljøer i landsdelen. Disse tidligere støttespillerne av Nordnorsk kunstmuseum har i lang tid allerede gått åpent ut der de sier at løsningen på kaoset må begynne med at Grete Ellingsen og hennes styre stiller sine plasser til disposisjon. Styrelederen står med andre ord med ryggen mot veggen. Når hun uten andre allierte enn kulturminister Abid Raja og noen kulturbyråkrater i Nordland fylke likevel har overlevd som styreleder kan det virke, utrolig nok, som om det er Ellingsens politiske meritter som gjør at hun beholder styreledervervet. De fleste har problemer med å se andre forklaringer.

Hvis det er hovedforklaringen fremstår de 600 dagene vi har bak oss med et museum uten kvalifisert ledelse som ekstra brutal, ikke minst når man ser at prisen de involverte betaler i verste fall er avbrutte yrkeskarrierer. Vi som publikum, som museet er til for, rammes også hardt. Alvorligst så langt er avlysningen av den store utstillingen med Nils-Aslak Valkeapää. En fenomenal utstilling jeg hadde den store glede å se på Høvikodden, men som det nå er uvisst når den kommer opp ved Nordnorsk kunstmuseum. Det er merkelig at alarmen ikke gikk i Kulturdepartementet da eierne av Valkeapääs kunst ikke fant det forsvarlig å låne ut bildene til et museum i kaos. Utstillingen som under McGowans ledelse hadde vært forberedt i mange år og som skulle sikret rekordstor publikumstilstrømning forsvant under Grete Ellingsens ledelse. Tilbake sto hun og måtte ty til nødløsninger.

Tilliten til det sittende styret og omdømmet til Nordnorsk kunstmuseum har blitt om mulig ytterligere tynnslitt med hasteprosessen med å få etablert en filial i Bodø i tide til at byen blir europeisk kulturhovedstad i 2024. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim har tidligere i Nordlys analysert uforsvarligheten med å sette i gang en slik stor prosess uten kunstfaglig direktør.

Det er ytterligere 300 dager til den nye direktøren Katya Garcia-Antón er på plass i august neste år. Krisen vil ytterligere kunne forverres om Nordnorsk kunstmuseum får halte videre uten kunstfaglig ledelse. Det finnes ingen quickfix for å gjenreise museet, men det vil være en god begynnelse med en kulturminister som viser handlekraft og så fort som mulig sørger for det gamle styrets avgang og får på plass et nytt som i påvente av den nye direktørens tiltredelse kan legge til rette for den nødvendige forsoningen som må komme før eller senere dersom Nordnorsk kunstmuseum skal kunne gjenreises som det fyrtårn det engang var.

Kommentarer til denne saken