Transportetatene har 31. mars avgitt sitt faglige grunnlag for Regjeringens nye Nasjonale Transportplan (NTP). Grunnlaget er omfattende og på mange områder godt, men for Nord-Norge og distriktene er ambisjonene for svake. Heldigvis er det regjeringens privilegium å endre på dette, noe jeg vet det er sterk vilje for å gjøre.

Ny NTP 2025-2036 skal etter planen lanseres våren 2024. Det betyr at skrivejobben allerede er godt i gang, der brorparten av planverket skal være på plass høsten 2023. Det faglige grunnlaget for planen er utarbeidet av Statens Vegvesen, Nye Veier, Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet m.fl og ligger ute til høring frem til 3. juli. Nordnorske politikere må derfor kjenne sin besøkelsestid og planlegge politisk behandling av sine høringsinnspill i god tid før sommerferien.

Fagetatenes innspill har høstet kritikk for å mangle ambisjoner og konkrete satsinger for Nord-Norge. Leser man grunnlaget skal det dessverre godt gjøres å være uenig i kritikken.

Jeg var en av de som ble negativt overrasket over leveransen fra transportetatene, og det til tross for - eller kanskje særlig fordi - jeg selv var med på å skrive Regjeringens bestilling til etatene høsten 2022. La meg derfor gi noen tolkningsbidrag om bestillingen, som jeg håper kan gjøre nytte for seg på veien videre.

I det tidlige NTP-arbeidet ble det tidlig slått fast at landet trenger en ny samferdselspolitisk kurs, med en transportplan som ser behov og muligheter i hele landet. Derfor ble også "i hele landet" tilføyd som et nytt overordnet NTP-mål i Regjeringens bestilling til transportetatene, et mål som også er ment å følge det endelige NTP-dokumentet. Målformuleringen blir dermed overordnet transportplanens fem øvrige hovedmål, og betyr at hovedmålene om mer for pengene, nullvisjon for skadde og drepte, mer og bedre fokus på klima, miljø og næringslivets behov samt smartere bruk av teknologi alle skal ses i sammenheng med en geografisk fordeling av samferdselsmidler som ivaretar behov i hele landet. "I hele landet" er dermed mer enn bare en politisk floskel. Det er en konkret bestilling fra landets utøvende makt til dens underliggende fagetater. Etterlevelsen av denne målformuleringen er noe som i senere tider vil bli gjenstand for gjennomgang av Riksrevisjonen.

Videre var det gjennomgående viktig innledningsvis i arbeidet å fremheve viktigheten av tverrsektorielle analyser, slik at f.eks Avinor, Kystverket og Statens Vegvesen seg i mellom er bedre koordinert om egne forslag. Videre ble behovet for gode og framkommelige næringsveier behøvelig omtalt, der Regjeringen sågar har bestilt og fått en helt ny mekanisme for verdifastsettelse av godsverdier i de samfunnsøkonomiske analysene. Også dette var en bevisst politisk kursendring, der målet er å få fagetatene til å også se næringsmessig viktige transportårer – ikke bare strekninger der antall personer ofte har vist seg å gjøre beslag på enorme milliardinvesteringer for bare noen få minutters reisetidsbesparelse. Norges behov i forbindelse med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, ikke minst i nord, var et tredje forhold som også ble ilagt vekt i bestillingen.

Det var derfor noe overraskende at det faglige grunnlaget av 31. mars i liten grad har tatt denne bestillingen innover seg, særlig hva gjelder vei. Politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys spør i sin analyse blant annet om dette kan skyldes omorganiseringen av Statens Vegvesen der mange sentrale strategiske funksjoner de siste årene er flyttet fra Nord-Norge til det sentrale Østlandet, og at innspillene dermed farges av dette fraværet av fotfeste i nord. Jeg skal ikke spekulere i det, men slik jeg ser det skal det en god dose opposisjonell politisk vrangvilje til for å peke på manglende politiske ambisjoner. Enkelte avsnitt i Regjeringens bestilling til fagetatene kunne kanskje vært skrevet i capslock og fet skrift, men manglende politisk vilje på å både få synliggjort behov og få frem mekanismer til å satse på distriktene kan i allfall ingen påstå.

Heldigvis utgjør transportetatenes mars-rapport bare et byråkratisk innspill inn i Regjeringens politiske utarbeidelse av transportplanen. Med regjeringsmedlemmer, stortingsrepresentanter og en stor flora av nordnorske ildsjeler i og utenfor partiorganisasjonene vet jeg at siste ord ikke er sagt.

Etter det som for Nord-Norge har vært mange magre NTPer står vi tilbake med en landsdel med store forventninger til en ny kurs. Kanskje vil de kommende konseptvalgutredningene (KVU) for Nord-Norge som lanseres denne sommeren være mer ambisiøse? Det viktigste med disse blir uansett at forslagene vurderes og behandles i NTP-arbeidet på like vilkår som de prosjektene fagetatene i sin mars-leveranse har drøftet.