Kraftselskapene bør i tillegg vurdere utbygging i allerede utbygde områder.

Det er blant konklusjonene i en ny analyse som har kartlagt de viktigste utfordringene og mulighetene som norsk fornybarnæring står overfor knyttet til klima og miljø. Studien er utført av PwC på oppdrag fra Energi Norge, og har fått tittelen En grønnere fornybarnæring: Muligheter og utfordringer.

Fornybarandelen i Norges energiforbruk må øke til rundt 80 prosent innen 2030, opp fra litt over 50 prosent i dag, dersom Norge skal nå målet om å halvere klimagassutslippene sine innen samme år.

For å få til dette, må elektrifiseringen av samfunnet fortsette slik at sektorer som tidligere har vært avhengige av fossil energi, som transport og industri, kan gå over til utslippsfri, fornybar strøm.

Behov for mer fornybar strøm

Elektrifiseringen og etablering av ny, grønn industri vil føre til økt etterspørsel etter strøm. Ifølge NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse er strømforbruket i Norge ventet å øke fra 138 TWh i 2021 til mellom 174 og 200 TWh i 2040.

Bare i løpet av de neste fem årene vil strømforbruket vårt trolig stige med 19 TWh, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse 2021-2026, som ble publisert i desember.

Siden forbruksveksten vil bli størst i sør, vil Sør-Norge derfor få et underskudd på strøm allerede i 2026, advarer analysen. Vi er derfor nødt til å bygge ut mer fornybar kraftproduksjon og oppgradere og bygge ut strømnettet.

Erfaring fra de senere årene har vist at bygging av nye kraftverk og tilhørende infrastruktur kan skape konflikt. Særlig utbygging av landbasert vindkraft har vært omstridt, og det har også vært motstand mot bygging av flere nye kraftlinjer.

Dersom vi skal klare å bygge ut nok fornybar kraftproduksjon til å nå klimamålene, må den negative påvirkningen på natur ved utbygging av fornybar energi derfor reduseres ved at naturhensyn vektlegges tyngre ved valg av areal for utbygging.

Involvering av lokalsamfunnet

Utbygging av kraftverk og kraftnett medfører inngrep i naturen, og kan påvirke både dyrene og menneskene som bor der. Kraftselskapene må derfor også bli flinkere til å ta hensyn til lokalbefolkningen i de områdene der de ønsker å bygge ut ny kraftinfrastruktur.

De bør gå i dialog med interessentene på et tidlig stadium i planleggingsarbeidet, slik at disse får en reell påvirkningsmulighet, og de bør gjennomføre grundige konsekvensutredninger.

Lokal verdiskaping og skatteinntekter til vertskommunen er viktig for å skape sosial aksept for nye kraftverk og tilhørende infrastruktur. Kraftverkene bør derfor involvere lokale leverandører og entreprenører i utbygging og vedlikehold der det er mulig, og bidra til å skape lokale arbeidsplasser.

Mer vindkraft er nødvendig

Vi er heldige i Norge som har et kraftsystem som er dominert av utslippsfri, klimavennlig vannkraft. Men skal vi lykkes med overgangen til lavutslippssamfunnet, må vi også bygge ut vindkraft, og det må skje både på land og til havs.

Utbyggingen av vindkraft til havs vil ta lang tid. Det er derfor kun vindkraft på land som kan gi oss kraft raskt nok til at vi kan unngå at vi får en situasjon med kraftunderskudd og fortsatt høye strømpriser i andre halvdel av 2020-tallet.

Rett før påske annonserte regjeringen at den igjen har åpnet opp for konsesjonsbehandling av vindkraft på land, og at NVE kan behandle søknader om nye vindkraftprosjekter i kommuner som samtykker til det.

Norge har noen av Europas beste vindressurser, men vi vil ikke klare å utnytte disse på en god måte med mindre kraftnæringen blir flinkere til å lytte til lokale interessenter og dempe konfliktene rundt nye prosjekter.

Vi håper at vindkraft fremover vil bli utviklet på en måte som fører til mye mindre konflikt, og at vår nye bærekraftsanalyse vil bidra til dette.