I innledningen i podkastepisoden «kulturmøter og kolonisering», som jeg har postet om på min facebookside, heter det “Hvordan ser Norgeshistorien ut, hvis vi ser den fra et samisk perspektiv? I denne serien snakker vi om samenes historie fra steinalderen frem til i dag.”

Hvordan skal samer og andre forholde seg til en slik annonsering når perspektivet viser seg å være mer norsk enn samisk?

Skal vi måtte akseptere at vi får servert de samme fortellingene som vi alltid har fått høre når historien fortelles av andre enn samene selv?

Er det for mye å forvente at kilder som ikke tidligere har vært brakt inn bringes inn og utlegges? Bør vi forvente at samenes egne kilder og viktige deler av den samiske historien som har levd skjult i samiske miljø nå blir gjort kjent for det norske folk. sammenholdes med tradisjonelle kilder og anvendes for fremme fornyede hypoteser? Bør vi forvente at man gjør slik man gjorde i Australia da arkeologiske funn ble sammenholdt med muntlige beretninger fra aboriginerne selv? Samene har også en slik tradisjon med fortellinger om folk og levemåter som går langt tilbake i tid. Disse fortellingene lever fortsatt i beste velgående. Ikke bare støtter de ny kunnskap fra forskning og moderne samfunnsutvikling, men de inspirerer også ny viten med sin forankring i samisk tradisjon og historie. For et moderne Sápmi er denne kunnskapen bevart i språket, men også i stedsnavn, i fortellingene, i joiken og i håndverkstradisjonen (doudji) som et viktig kompass inn i ei ny tid.

Er det for mye å forvente at denne tradisjonen tas med i nylesing av gamle kilder hvor de kulturelle implikasjoner tas i betraktning? Bør vi forvente at NRK tar mønster av Norges Høyesterett som anvendte Lappekommisjonens rapport i Selbu-saken (Rt 2001 s 769) med en fornyet lesning?

Er det for mye å forvente at det menneskesyn som til lå til grunn for måten samene ble behandlet på, blir diskutert og beskrevet med ord som gjengir samenes egne opplevelser? Er det dekkende for en serie som utgir seg for å fortelle historien i samenes eget perspektiv å betegne det samene selv opplevde som plyndring under koloniprosessen som «skatt? Er det rimelig at omtalen av hvordan samiske siidaer fikk sine landområder konfiskert, fremstår som en unnskyldning og kommer i stedet for samenes egen erfaring. Er ikke tiden snart moden for samenes eget perspektiv på denne historien og at vi i alle fall delvis bytter ut uskyldsperspektivet på fornorskningen med det som mange samer selv opplevde som overgrep?

Det kan være vanskelig å forstå at det er innebygget konflikt om denne historiefortellingen. Dersom erkjennelsen historien om overgrepene som fant sted mangler, er det likegyldig hvem som fremstiller denne historien. At det er ikke er full konsensus i samiske miljø om samiske historie er både selvfølgelig og naturlig, men det legitimerer ikke manøveren med å frata samene retten til å fortelle sin egen historie. I så fall er norsk historiefortelling ikke på parti med fremtiden for samenes som ett av verdens urfolk.

Pedersen har engasjert seg med et innlegg 07.12.21. Jeg har i mitt svar 09.12.21 stilt meg tvilende til hvor fruktbart Pedersens bidrag er, og har uttrykt skepsis til om han har oversikt over og innsikt i de temaene han inviterer til debatt om. Min skepsis blir ikke mindre etter hans seneste avisinnlegg 11.12.21. Helge Pedersen som prøver å få antropologen Clifford Geertz med på laget. Jeg påstår fortsatt at han har en mager forståelse av Geertz' tenking om kulturer sett innefra og utenfra. I sitt første innlegg om saken i Nordnorsk debatt (7.12) lekset han opp de teknikalitetene han mener avgjør forskningsprosessens «gyldighet og relevans». I realiteten blir han kraftig motsagt av Geertz: «But it is not these things, techniques and received procedures, that define the enterprize”, altså veien til «the thick description» For Geertz ligger kulturforskningens utfordringer på et annet og dypere plan der den forskningsmessige redegjørelsen av det fremmede først og fremst dreier seg om å oppdage «meninger» innebygget i de fenomen som studeres og beskrives. Det reiser i sin tur spørsmålet: Hvem sin mening? Geertz skiller klart mellom forskerens og informantens perspektiv som han hevder tilhører henholdsvis første og andre orden: «only a native makes first order ones; it´s his culture». Det bringer oss tilbake til diskusjonen om samenes historie.

Bør perspektivet til de som er utsatt for plyndring, konfiskasjoner eller kulturell forfølgelse være med. Et minstekrav må være at deres beretninger også blir tatt med og tolket. Mennesker har navn. Hendelsesforløp bør bli beskrevet ut fra hvordan de ble opplevd. I podkast-episoden har Niemi en tradisjonell utlegging av tildels fortidige kilder. Niemis utlegninger kan neppe karakteriseres som noen “thick description” som ivaretar noe samisk perspektiv. Niemi behersker meg bekjent ikke samisk, og har eksempelvis ikke kapasitet til å forholde seg til samiskspråklige kilder. I beste fall er det en “thick Norwegian description” som gjentar og befester den norske statens perspektiv.

Jeg vet ikke hvilke nye vitenskapsteoretiske retninger Pedersen viser til når han refererer til sitt “multi voices”. Kan det være Første Mosebok kap 11 1-9? Vil Pedersen fremme en slags vitenskapelig kakofoni der hver enkelt kan opprette sitt eget perspektiv uten å forstå noen stor sammenheng? Dette alternativet synes å munne ut i at det ikke finnes et samisk perspektiv. Og kanskje heller ikke noe annet perspektiv heller, eksempelvis intet kvinneperspektiv? Med andre ord bestrider Pedersen NRKs berettigelse av sin annonsering. Det er en annen diskusjon som NRK og Pedersen må greie ut uten min hjelp.

Det er NRK jeg har rettet mine spørsmål om. Som et illustrerende eksempel på berettigelsen av mine spørsmål har jeg kommentert Niemis bidrag i de episodene som jeg har hatt den delte fornøyelse av å lytte til. Mitt anliggende er å reise spørsmål om redaktørhåndverket i vid forstand. Jeg notererer meg mangelen av et samlende samisk perspektiv som er på vakt overfor kritikkløs gjentagelse av gamle standpunkter. Jeg lar meg derfor ikke invitere av Pedersen til persondebatt om Niemi, og ellers diskutere CV-en hans. Eller andre individer for den del. Jeg noterer meg at Pedersen er en innbitt supporter av Niemi. Det skal Pedersen få være i fred med.

Jeg har tatt NRKs annonsering på alvor, og knyttet forventninger til at NRK leverer i forhold til det de annonserer. Det er ikke å be om for mye å forvente at nye kilder presenteres. Det er ikke å be om for mye å forvente at gamle kilder gjøres til gjenstand for fornyet lesning. Det er ikke å be om for mye å forvente at gamle verdsettinger blir revurdert.

Jeg mener at NRK ikke leverer noe nytt og følgelig ikke bidrar med noe “samisk perspektiv”.