NRK har som allmenkringkaster et særlig ansvar for å opplyse innbyggerne. Ikke minst om det som angår innbyggernes demokratiske rett og mulighet til å påvirke tjenestetilbud, samfunnsutvikling og bruk av areal i egen kommune.

Etter min oppfatning som aktiv lytter av spesielt Politisk Kvarter og Dagsnytt 18, har NRK et overdrevent stort fokus på den administrative, ikke-folkevalgte delen av kommunestyrene; kommunerådet. Eller som Oslo og Bergen har kalt sine; byrådet.
(Bystyre er ikke lenger i bruk i Kommuneloven).

NRK har hatt få debatter mellom partier og ordførerkandidater i Oslo og Bergen. Også disse to byene er å regne som kommuner. De har kommunestyretsom øverste folkevalgte organ i samsvar med Kommuneloven av 1993, sist endret i 2018.

Kommunestyrets flertall velger sin ordfører og varaordfører. Ordføreren har formell og reell makt.
I Oslo og Bergen er ordførerens makt kun formell. Den reelle makta ligger hos en liten gruppe med rådsmedlemmer. Velgerne har ikke anledning til å stemme på disse. Likevel blir de plassert inn i en slik maktposisjon.

Av 356 kommuner er 354 styrt etter det såkalte formannskapsprinsippetgitt etter formannskapslovene fra 1847. Det betyr at makta ligger i kommunestyret (den gang herredstyret eller bystyret). Ordføreren leder møtene, og flertallet vedtar politikken. Om ordføreren en sjelden gang kommer i mindretall, får det ingen direkte følge. Ordføreren fortsetter ut valgperioden, og møter sammen med de øvrige folkevalgte velgernes dom ved kommende lokalvalg. Innbyggernes politiske makt er delegert kun til kommunestyret.

I Oslo og Bergen har kommunestyrene valgt bort formannskapsmodellen til fordel for en parlamentarisk modell. Den kjenner vi igjen fra Stortinget. Regjeringen (byrådet) foreslår, men Stortinget(kommunestyret/»bystyret») avgjør. Får regjeringen stortingsflertallet mot seg, kan den velge å oppfatte det som mistillit og true med kabinettspørsmål.

I praksis er disse byrådene gitt en overdreven makt hvor de i praksis binder opp kommunestyret («bystyret»). Selv om de ikke er valgt av folket i sitt byrådsverv, forventes det at deres løsninger blir vedtatt av det folkevalgte flertallet de er utgått fra. Det er et demokratisk problem.

I den siste perioden har vi sett noe lignende i flere fylkesting, bl.a. Troms og Finnmark. De fem ikke-direktevalgte fylkesrådene i fylkesrådet der fremmer sin innstilling, og den blir vedtatt slik. Til tross for en rekke meget kostbare møter i komiteer uten makt, blir ikke den endelige innstillingen fra fylkesrådet endret! Det vil oppfattes som mistillit.

Altså: De direktevalgte folkevalgte lar seg overstyre av noen som velgerne ikke har valgt!



Politisk ledelse trumfer faglig ledelse

I de 354 kommuner med formannskapsmodellen er som regel de politiske saker først vurdert av fagavdelinger under administrasjonssjefen/kommunedirektøren, og ofte fra et innstillende politisk utvalg. Oslo og Bergen har også disse funksjonene, bortsett fra at byråden er «øverste faglige og politiske leder» også for de øvrigeøverste faglige lederne! Altså dobbelt opp med folk – og lønnsutgifter.

Og en politiker med liten faglig peiling er gitt faglig myndighet!

I Oslo har byrådslederen samme lønn som en statsråd (1,58 mill. kr.), og byrådene har hver 90 % av denne. I tillegg kommer altså minst samme lønnskostnader til parallelle administrative ledere.

Ordføreren i Oslo har samme lønn som byrådslederen, men er altså nullet ut som politisk leder. Å klippe snorer synes mer meningsfylt enn å bruke klubba for å fremme god politikk fra de direkte folkevalgte?

De som synes det ødsles med penger til politikere i Norge, bør ta en nærmere titt på Oslo og Bergen – eller de fylkesting som har vært parlamentarisk ledet. Alle fylkespolitikerne i Troms og Finnmark har en årlig grunnlønn som er større enn hva hver av de omlag 10 000 minstepensjonister i regionen får!

Makta har de gitt fra seg til fem ikke-folkevalgte fylkesråder. I Troms og Finnmark er bl.a. videregående skoletilbud og buss-/båtrutetilbud redusert i denne perioden for å finansiere lønna til politikere.



NRK bør fram til valget heller få fram forskjeller på partienes politikk, gjerne med spisse ordførerdueller. Ta gjerne en ekstra titt på den påfallende utviklingen av økonomiske goder etter at politikerne verdsatte sin egen arbeidsinnsats for noen år siden.

Men la nå disse administrative ikke-folkevalgte byrådene havne i skyggen i denne valgkampen.
Et levende lokalt folkestyre fortjener det for å kunne skinne og opplyse velgerne i vårt liberale demokrati.

Det er kun direktevalgte politikere som har velgernes tillit og legitimitet, og som kan ansvarliggjøres for den politikk som føres.