Dagens regjering, og tidligere regjeringer har proklamert at Norge skal ha landbruk i hele landet. Nortura som er den største aktøren i kjøtt- og egg-markedet, har på vegne av staten fått i oppgave å være markedsregulator. Dette innebærer at Nortura henter slakt og egg fra produsenter på Jæren i sør-vest til Pasvik i nord-øst.

I prinsippet betyr dette at alle som produserer kjøtt og egg skal være trygg på at produksjonen blir hentet på gården, selv om det er lange avstander til slakteri og pakkeri. Som markedsregulator får Nortura årlige overføringer gjennom jordbruksoppgjøret for å gjøre denne jobben.

Nortura hevder at kostnadene ved å håndtere markedsregulatorrollen i nord, er høyere enn resten av landet. Ja, det tror jeg på. Norge er et langt land med en kronglete infrastruktur, og det sier seg selv at kostnadene for å gjøre denne jobben er større i Nord-Norge enn Sør-Norge. Dette er «ekstrakostnader» som konsernstyret mener de ikke får kompensert gjennom Jordbruksoppgjøret. Styret ønsker ikke å legge denne ekstrakostnaden inn i felleskapet, men velger derimot å kompensere kostnadene ved å gi en lavere pris på slakt fra Nord-Norge. Kalt Nord-Norgetrekket.

Den nordnorske bonden
har kjempet mot dette overgrepet i årtier uten at trekket er fjernet. Det har blitt mindre, men styret i Nortura har vegret seg for å fjerne det helt. Begrunnelsen er at distriktstilskuddet går hånd i hånd med Nord-Norge trekket.

I løpet av de siste 20 årene har den nordnorske bonden blitt trukket i slakteoppgjøret med mer enn 580.000.000 kroner (ref. Animalia) til kjøttsamvirke. Siden 1987 har differansen trolig vært godt over 1.000.000.000 (en milliard).

Nord-Norge trekket har blitt redusert. I 1999, 2002, 2003, og sist, i 2013. Fra kr 4,- og kr 3,50,- i 1987 til dagens trekk på kr 1,- på storfe og småfe og – kr 1,5 på gris. Uten at man kan vise til trekk i distriktstilskuddet. Og selv om reduksjon av Nord-Norge-trekket ikke har påvirket distriktstilskuddet, fortsetter retorikken rundt risikoen om trekk i distriktstilskuddet.

I 2020 ble det opplyst fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) at det ikke er noen sammenheng mellom Norturas lavere slaktepris til nordnorske produsenter og distriktstilskuddet i Nord - og med det økte presset fra nord. Dette endte med en ekstraordinær tillitsvalgtsamling (RU-Nord) i april 2021, der Nord-Norge trekket ble en hovedsak.

Etter en del debatt for og mot fjerning av Nord-Norgetrekket, og til tross for administrasjonenes advarsler om farene ved å fjerne trekket, ga konsern-styreleder Trine H. Vaag støtte til at Nord-Norge trekket skulle fjernes.

Med denne støtten fra konsernstyret ble det fremmet et benkeforslag fra en AU-representant med krav om fjerning av Nord-Norgetrekket. Når det er kjent at 6 av 7 tillitsvalgte i arbeidsutvalget i RU-nord (AU), dagen før, ikke ønsket å røre Nord-Norgetrekket likevel ble med på det enstemmige vedtaket, kan man jo spørre seg om hva som har fått AU-nord til å snu så raskt. Det kan virke som at AU-nord legger større vekt på hva konsernstyret mener enn hva eierne i nord ønsker.

Nå har det gått nesten ett år siden vedtaket i RU-nord og lite har skjedd, nordnorsk slakt prises fremdeles lavere enn slakt fra Sør-Norge.

Nord-Norgetrekket er helt og holdent et Nortura anliggende. Det er opp til konsernstyret å gjøre noe med dette stadige gjentakende tema, et tema som tar tid og ressurser. Konsernstyret velger å vente på resultatet av jordbruksoppgjøret. Der skal visst nøkkelen til løsning ligge. Hva skjer dersom oppgjøret ikke går som ønsket? Fortsetter det urettferdige trekket?

Staten ønsker en satsing på landbruket i nord. Nortura ønsker mer aktivitet på anleggene i nord. Landsdelen sliter med stort frafall. Industrien i nord mangler råvarer. Konsernstyret kunne bidratt til litt positivitet, rydde unna en verkebyll, og stimulert til økte tilførsler og økt aktivitet på anleggene i nord. I stedet lar de frustrasjonene leve videre.

En rask fjerning av Nord-Norge trekket kunne bidratt til en endring. Spesielt for grise- og storfeprodusentene i nord som i 2019 gikk glipp av hhv 9,1 og 7,3 millioner (ref. Animalia).

Nortura kunne med et enkelt styrevedtak fjernet Nord-Norge-trekket, uavhengig av jordbruksoppgjøret. De kunne gitt en rettferdig pris på slakt fra Nord-Norge, økt inntekten til bonden i nord, og signalisere at vi i Nord-Norge er like mye samvirkebønder som resten av landet. Nå har konsernstyret muligheten til å vise at de er et samvirke i alle henseende.

Et enstemmig regionutvalg nord og et enstemmig arbeidsutvalg vil fjerne urettferdigheten, som Nord-Norgetrekket er. Forskjellsbehandlingen må stoppe NÅ.