I perioden 2010-2016 startet i gjennomsnitt 99 studenter på lærerutdanningene i Troms og Finnmark hvert år. Til sammenligning har over 170 startet i 2017 og 2018, og i underkant av 150 har startet i 2019. Tallene antyder at UiTs viktige forsøksordning med 5-årig lærerutdanning i perioden 2010-2016 kan ha skremt vekk en del ungdom fra regionen, som heller ville bli ferdigutdannet på 4 år enn å være pionerer i en integrert mastergradsutdannelse. Samtidig gleder vi oss over at studenttallene har vært svært positive de siste tre årene etter at UiT begynte å tilby en lærerutdanning utfra samme rammeplan som resten av Norge.

UiT ønsker å ta opp så mange kvalifiserte søkere som mulig, og ved å gi studentene mulighet til å velge fagkombinasjoner etter egne ønsker og interesser gir størst mulig rekrutering. Ved UiTs største lærerutdanning (for 5.-10. trinn i Tromsø) arrangeres det årlig en introduksjonsuke ved semesterstart der studentene blir presentert for de 10 fagene de kan velge mellom, før de gjør valget om hvilke tre fag de skal ta. Tendensen i disse fagvalgene de siste 3 årene har vært svært tydelig.

Fagvalg 5-10 Fag 1 Fag 2 Fag 3 Totalt
Studiested Tromsø 150 stp. 60 stp. 30 stp.
Kull '17 '18 '19 '17 '18 '19 '17 '18 '19
Matematikk 40 39 28 18 13 18 156
Samfunnsfag 15 17 10 24 33 17 7 5 5 133
Kroppsøving 0 0 8 13 6 5 30 36 21 119
Naturfag 16 15 7 23 17 23 6 1 8 116
Engelsk 14 9 14 12 13 7 69
KRLE 0 0 0 29 14 6 49
Mat og helse 0 0 0 0 27 20 47
Norsk 9 11 6 4 9 3 42
Kunst og håndverk 0 0 0 0 0 0 16 6 7 29
Musikk 0 0 0 6 2 6 14
Total 94 91 73 94 91 73 94 91 73
Tall fra august '17, '18, '19.
Endelige tall justeres litt pga. omvalg og frafall

Mens over 60% av studentene har matematikk som ett av sine undervisningsfag og svært mange velger samfunnsfag, kroppsøving og naturfag, har bare litt over 16% av studentene valgt norskfaget. Når man ser på fagvalget i denne utdanningen i et lengre perspektiv ser man at norskfaget har vært et lite valgt fag helt siden det ble valgfritt i 2010 (Norsk var obligatorisk i allmennlærerutdanningen, slik det er i 1.-7. trinn-utdanningen i dag). Dersom denne tendensen fortsetter vil man få en markant mangel på norsklærere på toppen av den generelle lærermangelen som stipuleres i årene framover.

Denne utfordringen synes ikke enda ikke enda i Grunnskolens informasjonssystem (http://gsi.udir.no) for Troms og Finnmark. I dette statistikkverktøyet fremgår det at det har blitt færre og færre lærere som underviser i norsk på 8-10 trinn som ikke har minst 60 studiepoeng i faget. Men nedgangen stammer fra en betydelig statlig satsning og regional prioritering av videreutdanning i norskfaget for allerede ferdigutdannede lærere. Dette er selvfølgelig bra, men denne videreutdanningsstrategien vil ikke vare evig, og det er viktig at kandidatene fra grunnutdanningene dekker behovet for norsklærere i framtiden.

Det har i mange år pågått en kampanje for å oppfordre ungdom til å søke seg inn på de spennende, utfordrende og gode lærerutdanningene som tilbys landet rundt. Ekstra gode stipendordninger er satt i gang for lærere generelt, og spesielt de som utdanner seg innenfor 1.-7.trinn, realfag, fremmedsspråk, samisk, kvensk og/eller som tar jobb i Nord-Norge. Etter mange år med stort fokus på matematikk og andre realfag bør fokuset også rettes mot norskfaget. Jeg vil med dette oppfordre ungdom som er interessert i litteratur, språk eller kultur til å velge lærerutdanningen med fordypning i norsk. Jeg vil også informere offentligheten om at det er utfordringer knyttet til rekrutering i et av skolens største fag.

Norskfaget i grunnskolen er ikke bare for de som kan Terje Vigen og på rams, men de som kan sette viktigheten av språk og kulturkunnskap inn i en moderne sammenheng. Moderne vurderingsformer gjør også at man ikke trenger å sitte til langt på kveld å analysere og rette stiler, slik mange forbinder med norsklæreryrket. Nord-Norge vil trenge flere norsklærere i årene framover, og dette utdanningsvalget vil garantere gode jobbmuligheter og givende arbeidsdager i regionen vår.