Da den splitter nye russiske krig i Europa hjemsøkte vårt land, gjallet straks sanksjonsropene – vi må straffe krigsherren som er storfisker, med besøksforbud for sine fiskeleveranser hit. Steng våre havner for russiske skip!

Men myndigheter og regjering sa vi ikke måtte ødelegge vårt vakre fiskerisamarbeid på felles verdigrunnlag – fisken og folket – for felles forvaltning av nordøst-atlantisk torsk, den med barselseng i Barentz hav. Vakkert nok – og tilfeldigvis – i vår begges interesse. Og slik har det vært siden Norge på nittitallet opphevet forbudet mot fiskeleveranser fra russiske trålere.

Når så vår kommunistiske fiskeriallierte vender sin uvennlige side ut, på krigersk vis, og vi protesterer for all verden, blir gjensidigheten så ugrei at Norges letteste utvei ble den korteste: «alt som før». Ingen havner stengtes for russisk fiskeritonnasje.

Men kravet om norske sanksjoner døde ikke ut, og torsdag tok regjeringa til folkevett. Vi stenger likevel havnene våre for russiske fiskebåter – men med tre unntak: 1) Kirkenes, vår nærmeste havn til Russland, 2) Båtsfjord, vårt største fiskerisamfunn i Finnmark, og 3) trivelig nok Tromsø, med vår ølhall og landets største fiskerihavn. Disse tre er alle unntatt fra sanksjonene. Så hit har russiske trålere fritt leide.

Det er bare det, at disse tre havnene har i alle 30 år med norsk-russisk fiskerisamarbeid, vært de tre største leveringssteder for russiske fiskebåter, foretrukket av russerne selv. Litt av noen skarpe sanksjoner vi har laget; de eneste tre havner som russerne fortsatt får anløpe, er de samme tre som russerne alltid har levert fisk til i Norge. De samme havnene er også viktige transitthavner for russisk fisk til verden.

Selv er jeg ingen beundrer av sanksjonssystemer, men skjønner selvsagt at og hvorfor.

Men når torsdagskvelden var fylt av nyheten om at norske havner er strengt for russiske fiskebåter, ble jeg ikke forbauset før det lille «men» ble nevnt, at tre havner var unntatt fra sanksjonene, Kirkenes, Båtsfjord og Tromsø – nøyaktig de samme havnene som russerne alltid har levert sin fisk til.

Ut fra dette antar jeg de norske sanksjonene kan ha utløst rene sang-sjoner i russiske fiskebåtrederier.