Mange av oss trekker et lettelsens sukk fordi Donald Trump er ute av det hvite hus. Men vi bør også trekke et lettelsens sukk av en annen grunn; vi får nå en etterlengtet mulighet til en pause fra norske mediers massive overdekning av USA-valget. Spørsmålet er om noen norske valg noensinne har vært gjenstand for en så omfangsrik dekning over så lang tid, før, under og etter selve stemmegivningen. Sannsynligvis vil svaret være nei.

Innsettelsen av den nye presidenten Joe Biden, med mange timers direkte sending fra et og samme sted der ikke stort skjedde, med unntak av de siste 60 minuttene, ble både sluttpunktet for – og oppsummeringen av - en mediedekning av det amerikanske valget som viser minst fire ting:

1) Norske medier byr i sum på få svært overraskelser og opptrer stort sett i flokk også i utlandet, med ganske mange av de samme vinklingene og perspektivene. I den løpende dekningen har vi hørt mye om at USA er et splittet land, men svært lite om hvorfor det er slik. Den sentrale norske forbindelsen til USA, som ikke handler om aksen Oslo-Washington, men i det vesentlige om vår geopolitiske beliggenhet, sikkerhetspolitikk i nord og i de arktiske områdene, er ikke et tema overhodet. I stedet for ordføreren i Sør-Varanger, inviterer NRK hotellkongen Petter Stordalen til å kommentere maktskiftet.

2)Hvis man tar utgangspunkt i omfanget av USA-dekningen virker følgende nå klart: Verken Norge, våre skandinaviske eller europeiske omgivelser, eller for den saks skyld vår nabo Russland, stormakten vi deler 200 kilometer grense med, er lengre spennende nok for norske journalister. I alle fall ikke sammenliknet med dramaturgien i USA.

3) Sjangeren «journalister intervjuer journalister» har dominert på mange plattformer, og har for alvor blitt introdusert for et norsk publikum. Mange av journalistene i denne sjangeren har gode allmennkunnskaper om USA. Det paradoksale er at de fleste av dem for det meste har sluttet å intervjue mennesker. Tidligere var dette regnet som hovedelementet i det journalistiske oppdraget. Denne forskyvningen ser ut til å være kombinert med en usedvanlig sterk trang til å komme inn i stuene våre. Der kan man med dirrende begeistring formidle hvor utrolig mye spennende som har skjedd siden sist – som var for cirka 30 minutter siden. Og som med ganske få unntak, dessverre viser seg å ikke være spennende i det hele tatt. Men tvert imot gjentakelser, uten nyhetsverdi.

4)At USA nå fremstår som de nye innenriksnyhetene i NRK, kan være et symptom på at statskanalen, med sin beskyttede finansiering har for mye penger til disposisjon. Fordi man holder det gående fra USA dag etter dag, uke etter uke, og alt for ofte på det som bare kan beskrives som tomgang. At mye annet stoff blir fortrengt når Senatet er viktigere enn Stortinget, sier seg selv. Realiteten er at nesten alt unntatt korona har druknet i siste nytt om Trump. Nå kan det virke som en ny standard er satt i flere norske redaksjoner: Å dekke USA er viktigere enn å dekke blindsonene i vårt eget land.