For et år siden startet et brutalt og uprovosert angrep på Ukraina.

I løpet av det siste året har vi vært vitne til mange historiske avgjørelser. Vi har også sett at vesten har vært samlet i sin fordømmelse av krigen. En av de viktigste beslutninger som landene har vært samlet om har vært sanksjoner mot russisk økonomi. Målet var ikke å skade den russiske befolkningen, men å stoppe finansieringen av krigen. Sanksjonene er også ment å gjøre det umulig for krigen å fortsette utenfor Ukrainas grenser.

Det russiske propagandaapparatet forsøker å skape et bilde av at sanksjonene ikke fungerer. Ferske tall fra januar viser det motsatte: et stort budsjettunderskudd som har tvunget landet til å selge 3,6 tonn gull kun i den første måneden av dette året. Sanksjoner virker, og de tar fra Russland evnen til å føre krigen slik de har sett for seg.

Vi har også ferske SSB-tall om handelen mellom Norge og Russland for 2022. Da krigen brøt ut, fulgte mange norske bedrifter dessverre prinsippet om «business as usual». Importen fra Russland var på 17,5 milliarder kroner, som er det tredje største årlige importvolumet i historien. Dette er handel som beskattes av russiske myndigheter og derfor bidrar til den russiske krigføringen. Disse varene trolig ikke er underlagt restriksjoner og er lovlige å importere. Samtidig er det viktig å huske at ikke alt som er lovlig også er moralsk riktig.

Den norske eksporten til Russland var også betydelig i 2022. Deres økonomi er helt avhengig av import fra utlandet for at hjulene skal gå rundt, også når det gjelder våpenproduksjon. Derfor er eksport fra Norge også viktig for at krigen i Ukraina skal få støtte fra den russiske økonomien. Det kan høres ut som at den norske eksporten er noe som kommer fra andre deler av landet eller ikke har noe med oss å gjøre, men det skjer dessverre også eksport til Russland fra Nord-Norge.

Det kan være fristende for norske bedrifter å handle varer på billigsalg når andre land ikke ønsker russisk import. Det kan også være svært lønnsomt å være norsk eksportør til det russiske markedet når konkurrenter forlater landet og det er et stort rom som kan fylles. Men i dagens samfunn følger kundene med på hva bedriftene gjør. Bedriftene som i denne sammenheng handler uetisk risikerer derfor å miste sitt omdømme, som kanskje er det mest verdifulle de har. På jakt etter kortsiktig økonomisk gevinst risikerer bedriftene å bli sett på som en bedrift som ikke tar sitt samfunnsansvar alvorlig.

Handel med Russland er ikke bare med på å finansiere krigføringen i Ukraina, men det er også med på å svekke norske sikkerhetsinteresser. Vi vet allerede at det har blitt oppdaget spionasje i norsk akademia av såkalt «sovende agent» og vi vet at russisk etterretning har i lang tid kartlagt infrastruktur på den norske havbunnen. Det er heller ikke usannsynlig at det også foregår industriell spionasje i olje- og gassnæringen og hacker-angrep fra russiske grupper. Vi vet også at leiesoldaten fra terrorstemplede Wagner-gruppen spaserer i Oslos gater etter at han har tatt seg over riksgrensen i Finnmark, grensen som FSB har kontroll over på sin side. Dessuten er et paradoks at norske apoteker tømmes for jod-tabletter samtidig som man fortsetter omfattende handelssamarbeid med staten som bruker atomvåpen som forhandlingsmiddel.

Sanksjoner mot den russiske økonomien er gode nyheter for mange norske bransjer og selskaper. For eksempel kunstgjødsel, aluminium, jern og malm er råvarer som Norge leverer pålitelig til verdensmarkedet, mens konkurrerende bedrifter fra Russland blir boikottes av kjøpere. Den høye prisen på fossile brensler, som sørger for rekordstore inntekter til staten, er også godt nytt for den grønne omstillingen som kan bidra til at ambisiøse og spennende prosjekter realiseres. På denne måten er det ikke bare veldedighet, eller et ønske om å gjøre godt som er argumenter for å ha strenge sanksjoner mot Russland, men også norske nasjonale interesser.

Tiden er inne for å stoppe den norske pengeflommen til Russland og gjøre noe med den omfattende handelen med landet som bomber boligblokker, kraftstasjoner og ødelegger vannforsyningsanlegg. Dette er solidarisk med de sivile som er et mål for angrep; dette kan redusere evnen for russisk etterretning til å drive med uønskelig aktivitet i Norge; dette kan bidra positivt til norske bedrifter og skape mange nye arbeidsplasser. Russland trenger Norge mye mer enn Norge trenger Russland. Den russiske økonomien uten utenlandske teknologier, investeringer og handel er ikke noe annet enn økonomien til et u-land med gamle atomvåpen fra sovjettiden.

For å redusere uetisk handel må noen påvirke bedriftene til å ta et valg. Dette kan du gjøre som privatkunde, innkjøper, arbeidstaker, samarbeidspartner eller styremedlem. Det er viktigere enn på lenge å være bevisst på hvor varer kommer fra og hvor de ender opp til slutt.

  • Mykyta Konovalov er selv fra Ukraina. NRK laget denne saken om lektoren ved Polarsirkelen vgs. i 2014.