Gå til sidens hovedinnhold

Norsk rekord i løftebrudd

I Alta og på Andøya har Senterpartiet satt norsk rekord i løftebrudd.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet har i flere år gått høyt på banen i to symboltunge saker i nord. Gladsaken om Nesna ble sluppet allerede mandag. Men når regjeringsplattformen ble servert onsdag, var det noe helt annet som sto på menyen for folk i Alta og på Andøya.

Skuffelsen er enorm i begge de nordnorske lokalsamfunnene. Her hadde senterpartister fra fjern og nær i flere år blitt fløyet inn for å hamre løs på sentralmakta og vegetere på misnøye. Alta og Andøya ble vevet inn som del av fortellingen om distriktsopprøret.

Nå kan partiet bli hardt straffet for å ha lovet for mye. For til slutt viste det seg at løftene Senterpartiet hadde gitt til de to lokalsamfunnene ikke var mer verdt enn skrift i sand. Alta får ikke sin fødeavdeling. Og Andøya får ikke beholde flystasjonen.

Senterpartiet har levert norsk rekord i politiske løftebrudd til to samfunn i nord. Nå skylder de på at man må inngå noen kompromisser i regjering og at Arbeiderpartiet ikke ville være med på Vedums primærpolitikk.

For velgerne vil det ikke være nok med slike bortforklaringer. Særlig ikke i Vesterålen der senterpartistene allerede raser over at overvåkingsflyene har blitt ofret.

Selv ikke en operasjon med å kaste selveste Mr. Andøya – Odd Roger Enoksen – inn i Senterpartiets regjeringskabal i tolvte time som en del av kompensasjonen, er egnet til å overbevise noen.

Enoksen får i såfall gleden av å den som setter spikeren i kista og legger ned hundrevis av arbeidsplasser i sin egen hjembygd. Og gå inn en regjering som kommer til å gjøre det motsatte av det Senterpartiet lovet. Flystasjonen – bærebjelken i lokalsamfunnet – blir avviklet av en forsvarsminister fra partiet som lovet å redde flystasjonen.

I Alta kaller de lokale senterpartistene utfallet for et stort nederlag. Det mumles allerede om at sjansen for at et flertall i Alta vil støtte overgang til Troms nå har vokst dramatisk. Snart blir det folkeavstemning i en by som føler seg alene i et Finnmark der det kan oppstå politisk kaos.

I Vadsø spretter ordføreren sjampanjen. Hun får fylkeshovedstaden sin tilbake. Men det er makt over et fylke folk flytter fra i hopetall. Og selv om den nye regjeringen vil oppheve Troms og Finnmark, skjer det uten å ha staket ut en tydelig retning for et Finnmark som trenger å bytte ut "Han Stat" med mer privat og lønnsomt næringsliv.

Det er flott med festtaler om å lytte til folkeviljen, men det gir jo ikke automatisk et levebrød. Ikke en eneste person i kongeriket kommer til å bytte adresse til Finnmark bare fordi Støre og Vedum gjenoppretter en fylkeskommunal grense der nord. Og hva er egentlig planen når boet mellom Troms og Finnmark skal gjøres opp?

Finnmark gikk for eksempel inn i ekteskapet med underskudd og stor gjeld, mens Troms hadde årlig overskudd på drift og i tillegg penger på bok. Skal fylkene ta med seg ut det man gikk inn med?

Finnmark har i dag et tjenestenivå som det ikke vil være mulig å opprettholde ved skilsmissen uten at staten fyller på med massive summer. Hvor sannsynlig er det at de andre fylkene i landet vil sitte rolig å se på at Finnmark får særbehandling etter å ha sabotert stortingsvedtak andre har fulgt opp?

Så mange spørsmål, så få svar. Nedturen for Senterpartiet i nord kan komme raskere enn noen kunne forutse.

Kommentarer til denne saken