Det koster penger å produsere mat på norsk jord. Helt oppe i nord, innerst i en fjord eller i fjellbygdene. Vi har et stort mangfold av produkter som trenger ulike antall vekstdøgn, ulik jordkvalitet, gjødselmengde og arrondering. Vi har et fantastisk system med kanaliseringspolitikk som gjør at vi har kornproduksjon der det er mulig, frukttrær der det er best egna og grasproduksjon og beite der det er best forhold til det.

Ja, det koster penger å produsere mat på norsk jord. Norge er et høykostland på alle vis. Arbeidskrafta er dyr og innsatsfaktorene er dyre. Det er dyrt å bygge driftsbygninger, mekaniseringa og maskinere og utstyr er dyrt i et land som Norge. Det er mange andre næringer som har erfart at konkurransen fra andre land med lavere lønninger og lavere valutakurser har gitt så høye produksjonskostnader i forhold, at de har måttet sette kroken på døra. Når kjøpte du sist møbler produsert i Norge, eller et klesplagg og et par sko?

Vi tenger jo ikke norskproduserte sko eller norskprodusert mat for den saks skyld. Billig kjøtt og ost på grensehandelen hos våre naboland i øst er jo foretrukket av mange. Rema, Coop og Kiwi gir deg jo også billigere alternativer med utenlandsk opprinnelse enn hva våre produkter produsert av Tine, Nortura eller det småskalaprodusenter kan tilby.

Er det ikke det samme hvor maten kommer ifra? Ost er ost eller mat er mat. I forbindelse med covid-19 ble matproduksjon, altså det gårdbrukerne gjør i Norge, definert som en samfunnskritisk oppgave. Hvorfor i all verden ble vi det? Var det noen som tenkte at en pandemi kan gjøre noe med handel av matvarer slik at det kunne medføre at vi ikke fikk det vi trengte å importere av mat til egen befolkning? Kan det være andre kritiske situasjoner som kan oppstå som kan medføre at vareleveranser stopper opp? Er det lurt å ha grep om egen matberedskap?

Ja, det er dyrt å produsere mat i Norge, men nå klarer vi ikke å gjøre det billigere. Vi har aksjonert og vi har et bondeopprør som sier at nok er nok. Vi erfarer stor støtte fra folk flest og lokale og sentrale politikere. Norsk mat på norsk jord handler ikke om lønn for utført arbeid alene. Det handler om å være tydelig på om et samfunn skal ta grep om mat til eget folk eller ikke.

Hvis vi som driver i dag ikke ser økonomiske muligheter for framtida, så vil vi ikke få et generasjonsskifte i næringa. Det vil bli en svært effektiv reduksjon av norsk matberedskap i samfunnskritiske situasjoner.