Synnøve Finden bidrar til landbruk i hele landet og økt verdi for bonden. Det er ingen motsetning mellom ønsket om norsk konkurranse til Tine og landbrukspolitiske målsetninger.

Vi er opptatte av at bonden skal tjene på melka, mer enn de gjør i dag. Ikke bare fordi vi mener det er riktig, men fordi vi trenger bonden like mye som Tine, Q-meieriene og den norske forbruker. Synnøve kjøper 140 millioner liter melk av Tine, og den norske bonden. Vi er den største enkeltkunden av Tine utenom Tine selv, og bidrar i så måte med store inntekter til bonden.

Vi, Tine og våre kolleger i Q-meieriene og Røros, har gjennom konkurranse, produktutvikling og innovasjon, bidratt til å opprettholde produksjonsgrunnlaget til den norske melkebonden.

Les også

Politikerne må ta grep for å sikre matproduksjon over hele landet

Tall fra Landbruksdirektoratet som vil bli offentliggjort 15. desember vil vise stabil melkeproduksjon de siste 20-årene, økning i antall produkter og ikke minst at Tine siden år 2000 har økt sin omsetning fra 10 mrd. til 25 mrd.

Norsk konkurranse i meierisektoren har vært bra for forbruker, industriaktørene og for bonden. Uten konkurransefremmende tiltak blir det ingen norsk konkurranse.

Konkurransefremmende tiltak

Hva er konkurransefremmende tiltak, hvorfor trengs de og hvem betaler for dem?

Melkesektoren er gjennomregulert for at det skal være mulig å være melkebonde, og drive med videreforedling. Det er et regulert marked som har vært et monopol med en tidligere monopolist som er vertikalt integrert i verdikjeden. I et slik marked må det også legges til rette for konkurranse, ellers er ikke konkurranse mulig. Konkurransefremmende tiltak muliggjør norsk konkurranse til Tine, uten vil det det igjen bli monopol.

Konkurransefremmende tiltak blir finansiert gjennom Prisutjevningsordninga for melk. Forbruker betaler et påslag i prisen på melk etter den har forlatt bonden og blitt tappet på kartong, og disse midlene fordeles til ulike aktører etter hvilke behov de har. Det er altså forbrukeren som betaler for dette, ikke bonden. 14% av prisutjevningsordningen går til konkurransefremmende tiltak, og bare 2% går til Synnøve Finden.

Tine får støtte til å hente melka i hele landet gjennom Prisutjevningsordning. Vi får støtte som skal skape rettferdige konkurranseforhold, gjennom riktigere melkepris. Q får i tillegg støtte for å hente og distribuere melk.

Hva krangler vi om?

Vi går ikke ut i media fordi vi synes det er spesielt morsomt å krangle med våre gode kolleger i Tine, men fordi det er livsviktig for vår drift at vi fortsatt kompenseres for feil melkepris. Dagens ordning strekker så vidt til for å opprettholde det som er av konkurranse, men bidrar dessverre ikke til mer konkurranse, og uten konkurransefremmende tiltak forsvinner Tines norske konkurrenter.

Tine er enorme. Synnøve omsetter for en og en halv milliard kroner, til sammenligning omsetter Tine for 25 milliarder. Tine har kontroll på produksjonen fra ku til butikk, det kan vi ikke konkurrere med uten kompensasjon for feil melkepris. Om man ønsker et marked med mer utvalg må dette styres politisk, som man gjør i andre skjevfordelte markeder.

Jeg håper flere kan prøve å se vår side av saken i dette. Vi ønsker bonden godt, uten bonden hadde ikke vi eksistert. Derfor kjøper vi 140 millioner liter norsk melk. Derfor støtter vi økning i målprisen på melk, økte overføringer til landbruket over statsbudsjettet og et sterkt importvern. Derfor ønsker vi å skape nye og spennende produkter, som øker salgsvolumet til bonden og utvalget til forbrukeren. Vi er ikke en motsetning til landbruk i hele Norge – vi er en støtte, og det vil vi fortsette å være. Om vi forsvinner skader det både bonden og den norske forbrukeren.