Gå til sidens hovedinnhold

Norsk klimapolitikk er mer enn livsstil i storbyene

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Mange i de store byene har klart å gjøre klima til et spørsmål om livsstil. Det handler mer om el-biler, sykling, jogging og diett enn de globale utslipp. Da blir en dieselbil i distriktene pr. definisjon uakseptabel selv om utslippene fra den er mindre enn merutslippet fra de store «klimanøytrale» kontorbygg og boligblokker i betong i byene.»

Ovenstående er ikke undertegnedes ord, men fra tidl. statsråd og økonomiprofessor Victor D. Norman som i en stor kronikk i DN for lørdag 13. februar tar et oppgjør med dagens klimadebatt. Den direkte bakgrunn er hardkjøret mot Sp og Trygve Slagsvold Vedum.

Norman angriper det han kaller dobbeltmoralen i Arbeiderpartiet og Høyre som sammen med sentrale riksmedier som NRK har «murt seg inne i storbyenes tankegods og som slår av høreapparatet i det øyeblikk ordet «distriktspolitikk» blir nevnt!»

Resultatet er en økende kløft mellom by og land – og det potensiale dette har i å destabilisere også det norske demokratiet. Erfaringene fra Trumps tid i USA og Johnsons Storbritannia viser hvor galt det kan gå, skriver Norman.

For mange av oss som slåss for Nord-Norge er det en lettelse, men en fattig trøst å registrere at vi ikke er alene om det store spørsmål vi forgjeves har bedt statsminister, klimaminister, næringsminister og samferdselsminister om svar på: Hvordan skal et klimanøytralt Nord-Norge se ut når det økonomiske fundamentet skal endres til noe ingen av oss vet noe om?

Og nå våkner store deler av kyst-Norge til den erkjennelse at vårt liv og virke faktisk trues av Victor D. Normans storby-tenkere. Les således assisterende direktør Jan Ivar Maråk i fiskebåteiernes organisasjon Fiskebåt i Nordnorsk debatt, om konsekvensene av det fullstendig urealistiske forslaget om at fiskefartøyene innen 2030 skal tvinges til å erstatte fossilt drivstoff med «klimanøytrale» løsninger, som ingen kan vise konkret til.

Likeledes, som et godt eksempel på storbymiljøene, er artikkelen av Anders Bjartnes, redaktør i Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima, Oslo, som konkluderer med at dersom ikke Nord-Norge vil det, så skal landsdelen tvinges til nullutslipp med slagord om grønn teknologi! Han er på linje med nestleder i MDG, Kriss Rokkan Iversen, som i sin artikkel i NND, «Heller grønn omstilling enn grå bakevje, Nordlys» stiller landsdelen et ultimatum. Vil dere ikke, så skal dere!

Kanskje kan regjeringens perspektivmelding for perioden frem mot 2060 bringe en nødvendig realisme også inn i klimadebatten. Vi står foran en sterk nedgang i inntektene og regjeringen for sin del har ingen løsning på en situasjon med et økende inntektstap, færre yrkesaktive og flere eldre.

Det er imidlertid forbløffende at finansminister Jan Tore Sanner er til de grader sunket med i en deprimerende oljesektor i Nordsjøen at han overser at det enorme lyspunktet som Nord-Norge og Kyst-Norge representerer. Kan det skyldes den klassiske måten å betrakte «distrikts-Norge» eller «utkant-Norge» på, som en massiv utgiftspost og en negativ faktor i regnskapet for verdi-skapningen?

Om noen fortsatt er i tvil, så er det altså de maritime næringer og i særklasse sjømat som nå stormer frem og kan erstatte det inntektstap som oljesektoren i økende grad blir. SINTEFs store analyse i 2019 av verdskapningen i sjømat bør inngå som forord i klima-meldingen, fordi dette viser hva som står på spill.

Totalt verdiskapingsbidrag fra samlet sjømatnæring, inklusive ringvirkninger passerte for første gang 100 milliarder kroner i 2018. Vel 60 milliarder kroner er skapt av kjernevirksomhetene i fiskeri- og havbruksdelen. 40 milliarder er skapt i tilknyttet næringsliv som følge av etterspørsel av varer og tjenester til næringen. 29.000 årsverk utføres direkte i næringen, mens 37.000 årsverk skapes som ringvirkninger, spesielt i andre landsdeler, Oslo-regionen innkludert. Bare spør rådgiver- og finansmiljøet på Aker brygge hva sjømaten betyr for dem, utover det å være et førsteklasses middagsmåltid!

Konkret har denne næringen vokst med 11,7 % årlig (2015-2018), mens petroleums-virksomhet – som nest best har vokst med 4,3 %. Finansnæringen har vokst i takt med økonomien i Fastlands-Norge, dvs. 2,5 % per år, mens Industri og bergverksdrift har hatt en nedgang på 2 % per år.

Årsverkene i havbruk skaper store verdier; samlet produksjonsverdi 118 milliarder kroner, eksportverdi ca. 71 milliarder kroner, og bidrar med 35 milliarder kroner i verdiskaping (bidrag til BNP). Nettopp derfor er årsverkene i havbruk blant landets 4-5 mest produktive målt som verdiskaping per årsverk.

Igjen – hvis noen er i tvil. Tyngdepunket i norske sjømatnæringer flyttes mer og mer mot nord, både fordi det er bedre med plass her og bedre naturgitte betingelser. Det er dette vi er opptatt av å ta vare på og videreutvikle bl.a. med bygging av Nord-Norgebanen, som er en nødvendighet for at sjømatnæringens potensiale som «lokomotiv» i norsk økonomi kan ivaretas.

Vi må alle bidra til den grønne omstillingen – men den håpløse debatten som bl.a. Victor D. Norman slakter er definitivt ikke veien å gå. Hør på landsdelens og Kyst-Norges stemmer!

Kommentarer til denne saken