Naturindeksen måler tilstand og utvikling til det biologiske mangfoldet i hovedøkosystemene. Hvis tallet 1 representerer fungerende og frisk natur og tallet 0 representerer ødelagt natur, så viser naturindeksen for Norge et snitt på 0.49. Det betyr at de fleste økosystemene er hardt presset, og at naturen totalt sett ikke er ved god helse. Norge sluttet seg til FNs konvensjon om biologisk mangfold i 2011. Dette betyr at all norsk natur skulle vært robust og ved god helse innen 2020, men rapporten viser at flere av økosystemene har hatt negativ utvikling de siste årene. Myrer dreneres, nye byggefelt, hytter og veier spiser natur bit for bit. Økonomisk gevinst foretrekkes ofte. Selv bærekraftige tiltak må ta hensyn til naturens betingelser, men også her taper naturen. Etablering av vindturbinparker i sårbart fjellandskap og dumping av gruveavfall i norske fjorder er bærekraftige er to eksempler på dette.

At vanndirektivet brytes vises gjennom oppdrettsnæringens praksis som tydelig gir negativt utslag på villaks, sjøørret, sjørøye og kysttorsk. Selv rensefisken blir påvirket, I perioden 2017–2019 ble det fisket mellom 18,5 og 27,8 millioner leppefisk (4 arter) i Norge. Grønngylt og bergnebb er de artene som det fiskes mest av, og det er vist negativ påvirkning av dette fiskeriet i en studie hvor man sammenlignet verneområder uten fiske, med områder hvor fiske på leppefisk var tillatt. Datagrunnlaget for leppefisk er begrenset og inkluderer for eksempel ikke bergnebb. Grønngylt på Vestlandet, som er det området med mest intensivt fiske etter leppefisk er heller ikke inkludert. Oppdrettsnæringens negative påvirkning synliggjøres gjennom rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltningen «Status for norske laksestammer 2020» på følgende måte:

«Rømt oppdrettslaks og lakselus er de største truslene mot laks. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt. Infeksjoner knyttet til lakseoppdrett er også en stor trussel, med mangelfulle tiltak og lite kunnskap. Mange laksebestander er allerede genetisk påvirket av innkryssing av rømt oppdrettslaks, samtidig som de vedvarende tilføres ny rømt oppdrettslaks. Dette medfører at sjansen for å kunne gjenvinne den genetiske sammensetningen i de ville bestandene reduseres. Målene om å bevare bestandenes genetiske integritet og genetiske variasjon kan ikke nås med de nivåene av rømt oppdrettslaks som overvåkingen antyder for mange vassdrag de senere årene. I tillegg til at bestandene endres genetisk på grunn av innkryssing av rømt oppdrettslaks, viser undersøkelser at produksjon og overlevelse av villaks vil reduseres på grunn av slik innkryssing».

Tydeligere kan det ikke beskrives. Norske politikere og byråkrater kan starte med å følge vanndirektivets retningsvalg, start med artikkel 1.