Follobanen hadde status som «prioritert prosjekt» i Nasjonal transportplan fra 2009. Det var også Norges største samferdselsprosjekt, og det eneste med egen post på statsbudsjettet.

Kostnadene ble i 2014 anslått til 26 milliarder kroner, og i 2022 var kostnadsrammen steget til 36,8 milliarder kroner for stekningen på 22 kilometer.

Nå er banen endelig ferdig. Og dette har blitt historien om Norges aller dyreste minutter, noensinne. 3,3 milliarder kroner for hvert eneste minutt i redusert reisetid, er prislappen.

En sluttregning som er så astronomisk at det setter den Oslo-elitenes foretrukne utskjellingsobjekt, skipstunnelen på Stadt, fullstendig i skyggen.

Man kunne også flyttet rullebanen i Bodø fem ganger frem og tilbake, for de 11 minuttene som nå er tildelt befolkningen i et allerede overbefolket Oslo-område.

Samtidig skal det nå brukes mange titalls milliarder på å fullføre et annet kostnadssluk i Oslo-regionen, det nye regjeringskvartalet. Bare tunnelen under bygget koster 3 milliarder.

Slik gir man i stadig økende tempo, under skiftende regjeringer, sentraliseringen av Norge et ansikt. Og slik legger man til rette for at enda mer av den norske befolkningen kan selge husene sine i distriktene med tap, og flytte til det sentrale østlandsområdet.

Den enorme pengebruken i Oslo-området setter småligheten i norsk distriktspolitikk i et spesielt lys. Tenk bare på klagesangen mot å gi bøndene og de som produserer mat og dyrker jorda, anstendige levekår. Motviljen mot å bruke ekstra penger på byer og distrikter i nord er særlig sterk i det sentrale politiske miljøet.

Tromsø har fremdeles ikke fått i stand en byvekstavtale - som er avgjørende for vekst og bosetting - til en brøkdel av prisen for Follobanen. Byen ba om tre milliarder, men Samferdselsdepartementet mener 300 millioner må være nok for Tromsø.

Og denne uka koster det nesten 10.000 kroner å reise tur-retur mellom Tromsø og Båtsfjord med Widerøe!

Om regjeringen skulle foreslå å bruke fellesskapets penger på å senke disse flyprisene, ville det jo umiddelbart blitt stemplet som uansvarlig. Og klagesangen som vil stige opp fra Oslo når Konseptvalgutredningen om jernbane i nord er ferdig til neste år, kan vi bare forestille oss.

Nå ser også de som tidligere i år ropte opp om ulike strømpriser mellom nord og sør, ut til å få sine våte drømmer oppfylt. De lave strømprisene i Trøndelag og Nord-Norge er en saga blott. Ganske snart vil prisene være like høye og uhåndterlige for vanlige folk i hele landet.

Kanskje er det meningen at nordlendingene skal flytte sørover for å ta Follobanen.