Dette er ikke en krig mellom Russland og Ukraina. Dette handler om en konflikt mellom demokrati og autokrati. Sterke menn styrer. Det er ikke så farlig med vanlige folk. Slik er det også i denne konflikten. Man spiller sjakk og ofrer noen bønder.

Russland oppfatter det som om NATO har omringet dem. Mens vårt syn er helt motsatt. Det er slik at NATO har åpnet døren også for Ukraina. Det er blitt en suksesshistorie som har skapt sikkerhet.

Dette utgjør ingen trussel overfor Russland, bortsett fra en måte: Det er eksempelets makt. Russerne ser at det går bedre i disse landene. Den store frykten er at Ukraina skal bli et vellykket demokrati. Det er det dette handler om. Ukraina ønsker fred og utvikling for sitt folk.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Ukraina er en annengenerasjonsavtale som dekker varehandel, inkludert opprinnelsesregler, handelsforenkling, tekniske handelshindre (TBT), veterinære og plantesanitære tiltak (SPS) og handelstiltak (antidumping mv.), handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranse.

I tillegg til frihandelsavtalen har Norge inngått en bilateral landbruksavtale med Ukraina. Landbruksavtalen trådte i kraft samtidig som frihandelsavtalen. Frihandelsavtalen med Ukraina sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. For varehandel ble det oppnådd et svært godt resultat som innebærer tollfrihet for alle industrivarer, med noen mindre unntak.

Alle vedtak om sanksjoner mot stater, personer og enheter som fattes av FNs sikkerhetsråd er folkerettslig bindende, og Norge og alle FNs medlemsland må derfor implementere disse vedtakene. I tillegg vedtar også EU egne sanksjoner. Som en hovedregel legger Norge seg på samme linje som EU i sanksjonsspørsmål.

Med henvisning til Russlands rolle i konflikten i Ukraina har EU og USA innført sanksjoner mot Russland som Norge sluttet seg til i 2014. En uttalelse fra UD senest i 2021 til NRK: Norge slutter seg til EUs sanksjoner mot Russland etter arrestasjonen av Aleksej Navalnyj. Bruken av det russiske rettssystemet for å kneble ham er uakseptabel. I uttalelsen fra norsk UD heter det også at Norge politisk har sluttet opp om EUs tiltaksregime vedrørende alvorlige menneskerettsovergrep.

Vi i S2PU hadde tro på at fotsporene til Fridtjof Nansen og den norske statsministeren Johan Ludwig Mowinckel ville føre til at Norge stille opp for å bidra med samhandel med Ukraina. Mellom 1921 og 1923 ledet Fridtjof Nansen en rekke europeiske organisasjoners arbeid mot en hungersnød som rammet rundt 30 millioner mennesker i store deler av det sentrale Russland og Ukraina og Nord-Kaukasus. Sannsynligvis døde mer enn fem millioner. Den norske statsministeren Johan Ludwig Mowinckel (22. oktober 1870 – 30. september 1943) var Norges statsminister i tre separate perioder. I 1925 ble han medlem av Nobels fredspriskomité. Han spilte en viktig rolle i å hjelpe det ukrainske folket under Holodomor folkemordet mot det ukrainske folket i 1931-32 som førte til over 5 millioner mennesker døde av sult.

Men oversikten fra SSB viser at norske myndigheter svikter vårt naboland Ukraina og følger ikke opp sanksjonene som er vedtatt mot Russland.



I angrepene og krigføringen fra Russland mot Ukraina som har pågått nå i 7 år med nesten 14 000 drepte inkl. nesten ⅓ barn er norske myndigheter utilgivelige tause og passive. Det handler om menneskelig og våre europeiske naboer. Vi får dessverre ikke svar heller på våre forsøk på dialog og har bedt regjeringen om et møte.

Ukraina trenger mye mer konkret engasjement og mer praktisk støtte fra Norge. Dette handler ikke om veldedighet fra Norge, men om et reelt og gjensidig fordelaktig engasjement. Som bare ett eksempel - se på de understående dataene om utenrikshandelen sammenlignet med landet vi sanksjonerer. Russisk økonomi er bare syv ganger større enn økonomien i Ukraina, og hoveddelen av den russiske eksporten til verdensmarkedet er fossilt brensel som ikke er nødvendig for norsk økonomi.

Og likevel, som en kan se, dagens import av Norge fra Russland er nesten 40 (!) ganger høyere enn importen fra Ukraina. Dette er rett og slett trist og utilgivelig av norske myndigheter.

Dette er ikke i tråd med hverken internasjonale eller nasjonale vedtak og langt fra akseptabelt ut fra et menneskelig og etisk hensyn. Norge ønsker å framstille seg som et fredsfremmende land og denne beskrivelsen viser at ord og handling ikke bekrefter dette.

Våre bekymringer og forslag til tiltak er forelagt for ansatte i UD, men nå ber vi igjen om et møte med den norske regjering på politisk nivå.