Gå til sidens hovedinnhold

Norge og oljen - en fot i bakken

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av og til kan det være nyttig å løfte blikket for å få oversikt over realiteter som ikke er sjenerende mye framme i den politiske debatten. I særdeleshet kommer dette fram i miljøpolitikken. Her bedriver de mest fundamentalistiske en retorikk som har skremt barn og voksne til å tro at om vi ikke fluksens avvikler vesentlige sider av det som gjør Norge til et av verdens beste land å bo i, vil kloden koke og dommedag ligge å lure rundt neste vegsving.La oss ta en titt på Norges rolle i oljesammenheng.

Norge har etter de opplysninger som foreligger, en kartlagt oljereserve på 8,3 milliarder fat. For å sette dette i relieff nevnes at Venezuela har ca 300 milliarder fat, og flere land i Midtøsten har mellom 200 og 300 milliarder fat. Ser vi på samlet reserve, vil den rundt regnet ligge på ca 1700 milliarder. Konklusjonen blir at Norge er en lilleputt i verdenssammenheng, og det å predike dommedag om ikke Norge stanser oljevirksomheten, blir mildt sagt lite troverdig.Nå skal jeg ikke oppfattes som motstander av en utvikling mot mindre bruk av og på sikt utfasing av fossilbasert energi.

Mitt poeng er at dette må gjøres på en edruelig måte der man har en fot i bakken når man beveger seg framover. En politikk som prøver å få til «det store spranget », kan relativt sett bli like katastrofalt for Norge som det ble for Kina i 1958 da de der forsøkte seg med det store spranget framover.Norge kan takke oljen for at vi i dag sitter med over 11 tusen milliarder på bok, hvilket har medvirket til at vi har hatt økonomiske muskler for å stå imot rasering av norsk næringsliv i den utfordrende tida vi har vært og er inne i. Det er også disse musklene som gradvis kan løfte oss over i en mindre fossilbasert hverdag. Forskning på fornybare energibærere og mer drivstoffgjerrige kjøredoninger krever økonomi, og det har Norge.Jeg tror forøvrig ikke at vi skal ha så dårlig samvittighet for at vi i rundt 50 år har produsert og solgt olje fra norsk sokkel. Dette er gjort under strenge miljøkrav sett i forhold til den oljeproduksjon som ville ha erstattet den norske om vi ikke hadde vært der (les Russland, Midtøsten, Kina m. fler).

Vi vet også at det i disse landene fins en betydelig kullkraftproduksjon, noe som gjør bildet enda dystrere.Etter mitt skjønn vil det ta tiårsvis før oljen kan fases ut. Det vil måtte bli en gradvis nedtrapping. Det er vel ingen med tenkeevnen i behold som ser for seg at eksempelvis F-35, som vi så vidt har fått inn i landet, skal over på el. Liknende problematikk vil gjøre seg gjeldende i den sivile flyflåte, i landbruksmaskiner og i mye mye annet.Den dramatiske redningsaksjon som i disse dager foretas i Kabul med tunge transportfly, kunne neppe utføres med elfly selv i en tenkbar framtid. Mønsteret er dessverre at slike aksjoner gjerne foregår i områder der det for å si det på den måten er langt mellom ladestasjonene om de i det hele tatt finnes.Er det da slik at vi her på berget bare skal la være å anstrenge oss for å komme over i et samfunn basert på mer miljøvennlige energibærere? Selvfølgelig ikke - vi vet at å tappe ut lagerressurser ikke går i lengden. Derfor er den forskning som gjøres for å ta i bruk alternative energiløsninger avgjørende viktig. La oss være litt teknologioptimister.Lykkes Norge på denne vegen, kan vi om ikke annet være et eksempel å vise til for land som ønsker utslippsfrie samfunn, men som kanskje ikke helt vet hvordan man skal begynne.

Venstre er vel det partiet som har lengst historie som miljøparti her til lands, og så lenge har jeg vært med politisk at jeg husker skuldertrekkene fra andre partier da nye ideer for samfunnsutviklingen ble lansert. Valgkampslagord som «Stem Venstre hvis du vil se neste generasjon i øynene» ble nærmest fnyst av. I dag er det å ha miljøvennlige formuleringer i partiprogrammene og miljøvennlige slagord så selvfølgelig at det ville bli sett på som merkelig om det manglet.Det latinske «festina lente» er opprinnelig et gammelt gresk fyndord som også er tillagt keiser Augustus. Det betyr «skynd deg langsomt». I dette ligger at vi må ha realistiske tilnærminger til de utfordringer vi står overfor. Dette bør også gjelde i miljøpolitikken. Det er ved gjennomtenkte disposisjoner vi kan lykkes. Å opptre som domsprofeter får de gjøre som dyrker apokalypsen og i det meste ser varsler om verdens undergang.

Kommentarer til denne saken