Jeg har vært medlem av SV siden 1975. Jeg har lojalt støttet partiet i de fleste standpunkt, også på det forsvarsmessige plan, blant annet med skepsis til og utmelding fra NATO som sentral post. Jeg er fornøyd med partiet på alle måter, synes ledelsen både lokalt og sentralt gjør en utmerket jobb.

Men, med den utviklinga vi nå ser i øst, med Russland som åpenbar aggressor og svært hensynsløs i sin framferd, så må vi spørre oss om vi virkelig kan stå utenfor alliansen. Om virkelig SVs «tredje vei» er den rette. Slik situasjonen er i dag mener jeg vi må forbli i alliansen.

Her er hva som er det gjeldende alternativet for SV nå etter vedtaket på siste landsmøte:

«SV vil erstatte medlemskapet i NATO med en nordisk forsvarspakt. De nordiske landene har i motsetning til NATO-alliansen stor grad av felles interesser i sikkerhetspolitikken. På veien dit må Norge prioritere et tettere forsvarssamarbeid med de andre nordiske landene, også innenfor rammene av et NATO-medlemskap.

SV vil:

  • melde Norge ut av NATO.
  • øke forsvarssamarbeidet i Norden.
  • påvirke NATO i rett retning. Så lenge Norge er medlem i NATO, vil SV arbeide mot at alliansen driver krig utenfor eget område. SV vil også gå imot videre østutviding mot grensa til Russland og fjerne atomavskrekking som en del av NATOs strategi.
  • at Norge ikke deltar i krigføring i NATO-regi, og avslutter alle NATO-bidrag «out-of-area».
  • kreve garantier for at militære fly og fartøy som opererer i norsk farvann og luftrom ikke bærer atomvåpen.»


De fleste SV-ere idag vil nok tenke at dette alternativet og da særlig de to første punktene ikke er realistiske. En så uforutsigbar nabo som Putins Russland fordrer at vi forbereder oss på det aller verste.

Jeg har imidlertid stor sans for motstanden mot «out of area-strategien» og at vi må jobbe for å holde på vår gamle basepolitikk. USA som ledende makt i NATO har også hatt en politikk der man har grepet inn på forskjellig vis mot selvstendige land, ofte med svært tvilsomme og dårlige resultater.

Det anslås rundt 60 større eller mindre intervensjoner verden over etter andre verdenskrig, noen ganger med FN-støtte, men oftest uten. Afghanistan og Irak er jo eksempler på at ting ikke har gått bra. Hele det amerikanske kontinentet fra Mexico til Chile har negativt fått merke sin store nabo i nord.

Et NATO med en president som Trump i ledelsen er definitivt ubehagelig. Det at vi er med i NATO må ikke bli en sovepute der vi ikke har noen egen mening om hva som skal skje i vår nærområder. Vi må være tydelige!

Tre punkter:

  • Det at Sverige og Finland kanskje blir med vil kunne styrke det nordiske alternativet, kanskje med et slags tettere regionalt samarbeide innen NATO. Da er vi et skritt nærmere en «nordisk forsvarsunion» innen alliansen.
  • Dette blir ikke noen gratis lunsj. Norge må styrke sitt forsvar vesentlig, og det gamle mobiliseringsforsvaret, HV og kystforsvaret må tilbake. Best mulig teknologi må på plass. Et oppegående ikkevolds ellers samarbeidsnektende forsvar må også etableres. Husk at norske styrker ytet vesentlig motstand i 1940, verdens sterkeste militærmakt den gangen på Narvik-fronten ble nesten jaget inn i Sverige. Jeg er glad for at SV har hatt gode forslag til påplussinger på forsvarsbudsjettet nettopp på disse viktige punktene.
  • Det er en tragedie det som nå skjer med Ukraina, men det er også en stor tragedie for Russland. Undertegnede har vært mye i Russland og liker både landet og folkene jeg kjenner. Stort sett bare hyggelige folk som ville det beste. Russland har vært patente i nord, vi har hatt et godt samarbeide på fiskeri og det marine området. Hvis det kan unngås har vi all interesse i at dette ikke settes over styr.

SV skal nå ha en grundig debatt om dette. Jeg er klar for et skifte i grunnsyn, men ikke uten forbehold!