Gå til sidens hovedinnhold

Norge mellom USA og Europa; hvor går vegen videre?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

USA har valgt. De vil få en mer forutsigbar og normal president i Joe Biden. Men mange i Europa ser at over 70 millioner velgere (og flere enn i 2016) stemte på Donald Trump selv etter å ha sett hva han står for i fire år: stadige utfall mot nasjonale og internasjonale institusjoner, mot media og demokratiske prinsipper og med ekstrem polarisering. Hans sympatisører er ikke borte, de var faktisk svært lojale. Var Trump et avvik eller et varsel om hva som venter neste gang? Trump var nok snarere symptomet på et splittet og sint og innadvendt USA. Hvem vinner om fire år? Noen som baserer seg på Trumps gamle velgere? Det er fullt mulig, jeg vil si sannsynlig. Derfor ser mange i Europa at USA kan være en mer usikker partner i mange år fremover.

Derfor vil EU fortsette med utvidelsen av den integreringen i unionen, etablere sikkerhetsstrukturer (EuroForce og cyberforsvar) og utvikle en mer aktiv utenrikspolitikk mot andre stormakter. I EU har den folkelige støtten til det europeiske prosjektet økt kraftig i Trump-perioden. Stadig flere ser på EU som fyrtårnet for demokratisk styresett, menneskerettigheter, ambisiøs klimasatsing gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid i en verden der dette er under press. Også i det europeiske hus må det ryddes opp. Ungarn og Polen setter de demokratiske prinsippene under press og bare EU kan påvirke dem. EU er et prosjekt underveis, og slett ikke perfekt. Men det kan forbedres av medlemmene. Jeg mener særlig de nordiske landene har mange lærdommer å dele med EU. Men Norge står på utsiden.

Norge som småstat er avhengig av en regelbasert verdensorden. Derfor er støtten til FN så sterk. Vi har også lang erfaring som medlem i NATO. De to har fungert godt for oss. Jeg mener EU og NATO må samordnes i større grad, fordi sikkerhetstruslene er blitt så mangfoldige. Skillet mellom krig og fred er uklart, det sivile samfunnets funksjoner er nå også blitt mål for trusler utenfra. Det kan bli enklere med Biden som president.

Kina er en raskt voksende verdensmakt. Men EU og USA er faktisk nesten 1 milliard mennesker, to av verdens tre største økonomier og de to største indre markeder. En handelsavtale mellom de to ville vært viktig for å danne en blokk som kan møte Kinas vekst. Trump fikk stoppet den avtalen (også). I stadig større grad, under Obama og Trump, har vi sett at Europa og USA ikke alltid har sammenfallende interesser. USA vender seg mer mot utfordringene i Kina og Asia. Supermakten har ikke alltid like interesser som et lite land som Norge. Det er en utfordring for Norge, som står i en stadig større spagat. Da kan en styrking av Europasporet bli mer aktuelt. Også fordi det gir muligheter til å påvirke prosesser som får betydning for NATO.

EU er Norges største handlespartner. Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang på marked, finansiering , klimapolitikk, utdanning og forskning som er viktig for veksten etter korona i en grønn økonomi. EU er verdens mest store ambisiøse miljødriver. Med USA tilbake i Paris-avtalen kan de to gjøre mye viktig klimaarbeid. Den markedsadgangen EØS-avtalen gir har betydning for norsk eksportnæring hver dag. Det er ikke minst en erkjennelse langs kysten og hos oss i nord der volumet og eksportverdien av sjømat til EU er stor og økende.

Samtidig har ikke Norge stemmerett i EU fordi vi ikke er medlemmer. Men er nesten medlemmer i betydning krav og lovverk gjennom EØS-avtalen. Jeg tror spørsmålet om medlemsskap vil bli mer aktuelt i Norge i årene fremover. Verden er i endring og det er vanskelig for en småstat å operere alene, der vi ligger. Det har historien vist oss. Å satse like mye på USA som hittil er for usikkert, selv med valget av Biden til president. Jeg og Venstre sier ja til et fremtidig EU-medlemsskap i fremtiden. Der vil vi sammen med de nordiske landene kunne utgjøre en viktig blokk som kan forme vår verdensdel og den verden vi lever i til det bedre. Den 70 år lange etterkrigsperioden med forutsigbare tilknytninger for Norge i verden er over og kommer ikke tilbake. Allianser må fornyes og nye partner- og medlemsskap inngås. Også til EU.

Kommentarer til denne saken