Norge fører en vellykket distriktspolitikk

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Senterpartiets Ivar B. Prestbakmo påpeker her i avisen at sentralisering ikke er en naturlov. Han har rett. Det er ingen hemmelig lov som har bidratt til at de største byene har fått større og større betydning for utviklingen av landet vårt. Men Sp klarte ikke å gjøre noe med det da de satt med makten.

Norge har endret seg betydelig over tid og med skiftende regjeringer. I 1946 bodde halvparten av Norges befolkning i spredtbygde strøk, resten i tettsteder og byer. I 1960 bodde rundt 60 prosent i byer og tettsteder. I dag bor rundt 82 prosent av befolkningen i landets 990 byer og tettsteder. Urbanisering er en global trend. Selv om vi har urbanisering også i Norge, er vi likevel unntaket i Europa. Vi bor i store byer, små byer, forsteder, tettsteder, ytterst på hvert et nes og øverst i hver en dal.

Nesten uansett hvor du kjører i Norge er det hus, der er det slett ikke bare lys i hvert vindu – men det surfes på internett, ofte i høy hastighet. Norge har bevisst ført og fører en vellykket distriktspolitikk med spredt bosetting, kompetanse og arbeidsplasser i hele landet. Likevel, attraktive småbyer og tettsteder har viktige funksjoner. De tiltrekker seg folk og virksomheter, og bidrar til utviklingen i sitt omland. I kraft av nærhet mellom næringsliv, befolkning og det offentlige, kan de små byene og større tettstedene bidra med dynamikk og drivkraft, som styrker den omliggende region sin vekst og omstillingsevne.

Ett eksempel er Svolvær i Lofoten. Der er det bygget mye i sentrum, med både offentlige og private investeringer. Det er etablert et velfungerende torg, nye boliger og nytt kombinert kulturhus og hotell. Kafeer og butikker vender ut mot torget og bidrar til å gjøre stedet levende. Offentlige bygg og servicefunksjoner som skole, kulturhus og bibliotek er plassert i sentrum. Svolvær har satset på tetthet, og det har vist seg å være et godt strategisk veivalg. Byen har opplevd en markant vekst. Maritim næringsvirksomhet, mekanisk industri og fiskeri med fiskebåter som ligger til kai er synlig i bybildet i Svolvær. Det er vekst i hele næringslivet. De siste årene har mange store aktører investert i eiendom, og flere hotellprosjekter er under planlegging.

Det må være god regional balanse gjennom vekst, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Veksten i kommunenes frie inntekter har økt med omtrent 35 milliarder kroner i perioden 2013-2019. Samlet hadde kommunesektoren ca. 67 milliarder kroner på bok i 2019, mot 30 milliarder i 2013. Antallet ROBEK-kommuner har under dagens regjering blitt redusert fra 46 i 2013 til bare 12 kommuner i dag. Kommunene er rustet for å lage attraktive lokalsamfunn, om det vil. Små byer og større tettsteder må bidra basert på lokale behov og forutsetninger. Norge trenger flere kraftsentre som bidrar til vekst og utvikling av distriktene rundt.

Næringslivet er en sentral del av byer og tettsteder, både som tilbyder av ulike tjenester og som arbeidsgiver, men næringslivet spiller også en rolle ut over dette.

Det er i dag et gjensidig avhengighetsforhold mellom byer og tettsteder, og omlandet. Dette kan gi distriktene god drahjelp. Mange bygder i Norge rammes hardt av demografiutfordringer. Bedrifter og kommuner klarer ikke å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Det påvirker næringsutviklingen og tjenesteproduksjonen negativt. I lengden vil det være svært utfordrende å kunne tilby gode offentlige tjenester og å opprettholde livskraftige lokalsamfunn i tynt befolkede distriktsområder. Derfor er det viktig at tettsteder og småbyer i hele landet er attraktive nok. Det vil igjen bidra til vekst og utvikling i hele distrikts-Norge.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken