Selveste Høyesterett i Norge sier at Norge bryter menneskerettigheter ved å tillate vindmøllene på Fosen påføre samisk reindrift skade. Reindrift anses som samisk kulturutøvelse og med det pådømmes menneskerettighetsbrudd i henhold til artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Idag demonstrerer unge samer i Oslo mot dette menneskerettsbruddet. For å se dette i en videre samisk sammenheng, så føyer dette menneskerettsbruddet inn i flere konkrete samiske forhold, som godt tåler å settes i samme kategori som Fosen-saken. Selv om det gjelder forskjellige forhold, så er prinsippet om nedbryting av samisk kulturutøvelse den faktiske konsekvensen.

Tradisjonell samisk utmarksbruk i innlandet i Finnmark, som opprinnelig omfattet all form for jakt og fiske i lenge brukte og dermed rettighetsbelagte områder, er så og si utradert. Deler av disse aktivitetene gjenstår, men er hovedsakelig annektert til ulik offentlig og avgrenset tillatt aktivitet, nå helst som sport og høsting i regi av Fefo for andre enn de opprinnelige rettighetshavere.

Innlandsfiske må opprinnelig betraktes som kulturutøvelse på linje med reindrift. Selv om ikke innlandsfiske er direkte forbudt, så har den offentlige forvaltningen vært lagt opp med rettighetshindre, ferdselsrestriksjoner og ulike utviklingsbegrensninger som kan betegnes som hinder. Jakt på alt av små- og storvilt ville vært en naturlig del av slik utmarksbruk i dag, dersom ikke den norske forvaltningen hadde hatt et ønske om å frigjøre alle slike ressurser til en «alles frie rett». Nordmenn som kom til nordover, måtte få fri tilgang til all natur og ressurs.

I sum er dette et gedigent menneskerettsbrudd på linje med hensynene i reindriften.

Jakt på ender idet de ankommer sørfra på vårvinteren har lenge vært forbudt ved lov. Tradisjonelle jegere stilles for norske domstoler og pådømmes bøter og fengsel. Det har pågått i årtier. I min oppvekst var dette vanlig jaktbar ressurs frem til midten av 1970-tallet, inntil det ble etablert oppsyn med anmeldelser som følge.

Samisk kulturutøvelse og naturbruk har vært utsatt for et utall negative påvirkninger over lang tid. Dette er ikke noe annet enn menneskerettighetsbrudd på linje med det som Høyesterett har pådømt i Fosen. Det endelige menneskerettsbruddet er kan hende i ferd med å begås nettopp nå, med større negative konsekvenser for samisk kultur og samfunn enn alle tidligere til sammen.

Annekteringen av de «samiske områdene» i Finnmark til norske medeierområder vil på litt sikt viske ut selve den samiske identiteten om disse områdene. Det finnes da ikke lenger noen områder, ikke engang i Finnmark, som bærer betegnelsen «samisk område».

Jeg hadde besøk av en mohawk indianerleder en gang for lenge siden. Han fortalte om mange problem i sitt samfunn og sitt reservat. Til slutt spurte jeg om hva reservatet egentlig betydde for deres samfunn. Da svarte han kontant at uten reservatet hadde hans folk ikke eksistert lenger! Det er hva vi samer i Norge er i ferd med å legges til rette for. Uten egne samiske områder, vil vi ikke bare oppleve ulik grad av hindre for samisk kulturutøvelse, men risikere en annen og endelig form for assimilasjon.

Sohpar kan ikke akseptere at eiendomsretten til de egne samiske områdene omdefineres til andre enn det samiske samfunnet. Den som vil bli medier i disse områdene, må tåle å la seg integrere i det samiske samfunnet og bli med å styrke samisk kultur, språk og næringer.

  • Sohpar er et selskap registrert i Kautokeino med formål: “eie og forvalte det samiske folkets grunneierrett”. Styreleder er Nils Thomas Utsi. Sophar er navnet på den gamle samiske fellesinstitusjonen mellom ulike siidaer, som gjennom dette selskapet skal videreføres i formalisert form.