Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå nylig ble en amerikansk atomubåt tatt imot med bannere og aktivister som ikke ville ha den her. Så nå er det på tide at noen forklarer hva som egentlig skjer, og bakgrunnen til det. Norge er et av NATOs nordligste medlemmer og som et medlem av NATO har vi mye ansvar. Som et strategisk nøkkelland så kommer det også med svært mange mulige trusler. Helt siden 2. Verdenskrig har vi vært et av de viktigste landene rent geografisk siden vi har både grense til Russland og Verdens nest lengste kystlinje som sikter mot hele Nord-Atlanteren. I tillegg har aktiviteten fra både russiske og alliert side økt de siste årene, og nordområdene er nå mer strategisk viktig enn noen gang.
Norge er medlem av NATO, den største forsvarsalliansen i verden. Takket være NATO behøver vi bare bruke brøkdeler av summene som andre land må punge ut med for å føle oss trygge og sikre. Derfor er det å få våre Amerikanske venner til kai i Tromsø en liten pris å betale. Så nå skal jeg gi en grundig forklaring til de organisasjonene som har noe imot denne ubåten
Russisk aktivitet har økt de siste årene, og med Russland og Ukraina på randen av krig er det viktigere enn noen gang at allierte land i NATO står sammen og hindrer at Russland og Ukraina begår offensive militære aksjoner mot hverandre. NATO har et behov for tilstedeværelse og overvåkning av aktivitet, som er avgjørende for å ivareta egen sikkerhet.
Norge er en av de mest geografisk ideelle landene i verden. Vi har en unik geografisk beliggenhet som er svært viktig for NATO. Havner som Tromsø er også svært viktige for NATO både når det gjelder forsyning, vedlikehold og andre formål. Dette tilrettelegger for at Norge og NATO sine fartøyer kan operere i Nordområdene på en trygg og sikker måte. Vi skal være svært takknemlige for at Norge er med i en slik allianse. Denne alliansen hindrer angrep på enkeltnasjoner fra Russland.
Norsk forsvarspolitikk bygger på et sterkt samarbeid med NATO. Da er det naturlig at vi bidrar med å ha en mottakshavn i Tromsø for norske og allierte fartøy. Og vi er ikke de eneste. Alle landende i NATO bidrar sammen med kaianlegg, baser og leirer for alliansens aktiviteter, og Norge nyter også godt av dette samarbeidet.
Poenget mitt er at det er få grunner til å være redde for at Tromsø skal bli et mål for angrep fra en makt utenom alliansen. Tromsø er relativt sett en liten by, og erfaringer viser at det derfor er mindre sannsynlig at det blir målt for et angrep. I tillegg kan NATO garantere at ingen kan røre et anlegg i et av de allierte landene uten å få en skikkelig på trynet.
Til slutt vil jeg informere litt om farene med atomdrevne ubåter. Diverse organisasjoner har sagt nei til atomdrevne ubåter. Spørsmålet er jo hva de forventer at ubåtene skal fungere på, og om de eventuelt skal dra tilbake til en havn hver andre dag for å fylle drivstoff. Det er heldigvis ikke slik det fungerer. Dagens atom- og reaktorteknologi er svært avansert. Hver ulykke som har skjedd er tatt lærdom av, og stadig færre har funnet sted de siste årene. I tillegg er teknikerne og ingeniørene som arbeider med reaktoren svært dyktige og velutdannete. Med riktig kompetanse kan man nesten garantere at dette er den tryggeste og mest fornuftige løsningen. Det som derimot er viktig er at vi har en plan for hva vi skal gjøre hvis noe skulle skje. Da er det viktig at kommunen har full kontroll og er velutrustet.
Så nå er det på tide at folk tar til fornuften, senker skuldrene og ikke lar seg skremme av denne slags aktivister.