Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det legges merke til i flere NATO-land, som nå vurderer å gjøre det samme. Det er grunnen til at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg går ut med sterk kritikk av sine gamle norske partifeller.
Selv om Støre er raskt ute med å understreke at regjeringa ikke tenker å signere atomvåpenforbudet, så er det likevel nye, etter en regjering som har forsømt atomnedrustning i 8 år. Regjeringa sier at den vil «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen”.
Støre retter igjen fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Støre var selv en sentral initativtaker da det humanitære initiativet ble startet under Stoltenberg II-regjeringen. Initiativet vekket politikere og diplomater verden over og ble foranledningen til at FN fremforhandlet FNs atomvåpenforbud.
Ved å delta som observatør på statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud, viser regjeringa at de støtter intensjonen i atomvåpenforbudet. Dette er et viktig steg på veien til norsk tilslutning og sender et tydelig signal til andre land i Nato om at det er fullt mulig å være en lojal Nato-alliert og samtidig arbeide for å forby og avskaffe atomvåpen.
Hvis regjeringa skal styrke innsatsen mot atomvåpen, har vi en liste over tiltak de kan prioritere:
- Regjeringen kan tilbakeføre støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med fredsarbeid og atomvåpenspørsmål, samt øke støtten til forskning på freds-, konflikt- og atomvåpenpolitiske spørsmål.
- Regjeringa kan endre norsk stemmegiving når FNs generalforsamling senere i høst skal stemme over resolusjoner om humanitære sider ved atomvåpen og om oppfordring til å slutte seg til atomvåpenforbudet. Her har Norge tidligere stemt avholdende og i mot.
- Kanskje kan regjeringa bruke observatørstatusen i FNs atomvåpenforbud, til å lansere et initiativ som f.eks å studere og foreslå humanitære tiltak overfor sivilbefolkningen i de 20 landene der det har vært foretatt atombombe-prøvesprenginger?
- NATO skal utvikle et nytt strategisk konsept. På NATO-toppmøtet i sommer var forslaget at NATO skal styrke alliansens vektlegging av atomvåpen og avskrekking. Den nye regjeringa bør ta initativ til at det strategiske konseptet bør bygge på at NATO sier nei til førstebruk av atomvåpen.
- Ta initiativ mot missilforsvar, altså forsvar som bygger på å skyte ned angripende atomraketter. Oppbygginga av det amerikanske missilforsvaret er en hovedgrunn til ny opprusting i land som Russland, Nord-Korea og Kina som vil motstå rakettforsvaret gjennom å ha enda flere våpen eller smartere våpen.
I Nei til Atomvåpen er vi glade for de positive signalene fra regjeringa, og vi vil følge spent med hva som blir den praktiske oppfølgingen. Norge kan ha en nøkkelrolle for å få til bevegelse blant NATO-landene på dette området. Verden trenger handling mer enn noensinne.