Det norske Arktis er en innfallsport til et område omfattet av global interesse. Det er et område fullt av muligheter. Mange av dem skapes i møtet mellom næringsliv og Nord-Norges ledende kunnskapsmiljøer. Muligheter oppstår gjennom samarbeid mellom de arktiske naboland. Derfor er «Building bridges» et godt mål for det vi skal oppnå på årets «Arctic Frontiers».

Nord-Norge er en viktig del av Norges framtid. Regionen utgjør en god tredjedel av vårt fastlandsterritorium og består av byer og miljøer som folk fra hele verden søker seg til. Dette skiller seg betraktelig fra inntrykket mange har av Arktis. For å unngå at vårt handlingsrom og forvaltningen av våre ressurser begrenses, arbeider vi målrettet for å spre kunnskap om våre nordområder. Vi er en levende region. Vi har verdens fremste forvaltningsregimer for å verne om arktisk klima og miljø. Vi er en attraktiv partner for forskere og eksperter fra hele verden.

Vår kunnskap om Arktis– bygget gjennom århundrer og utviklet av ledende norske fagmiljøer - er en nasjonal ressurs. Den er grunnlaget for at vi kan si med troverdighet at menneskelig aktivitet i Arktis må være kunnskapsbasert. En økende del av nord-norsk næringsliv springer også ut av denne kunnskapsbasen. Men det er rom for at vi enda mer offensivt forfølger de store mulighetene i møte mellom forskning og næringsliv. Styrking av denne forbindelsen er derfor et viktig mål for regjeringens politikk.

Styrking av nord-norsk næringsliv handler også om kapitaltilgang. Bedrifter og bedriftseiere i Nord-Norge har gjort et stort arbeid for å utvikle næringslivet. Regjeringen på sin side har iverksatt arbeidet med et investeringsfond med statlig og privat kapital som skal forvaltes fra Nord-Norge. Vi ser frem til fortsatt dialog om dette.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og Nord-Norge utgjør kjernen. Det beste vi kan gjøre for å ivareta våre interesser, er å sørge for at det bor og lever folk i nord. Derfor er fortsatt bærekraftig vekst og reversering av den negative befolkningsutviklingen en nasjonal målsetting. I arbeidet med nordområdemeldingen fikk vi mange gode innspill, fra næringsliv, forskningsinstitusjoner, ungdom og ildsjeler. Det har gitt vår nordområdepolitikk en giv som vi skal sørge for å følge opp.

Nordområdene har gode regionale samarbeidsinstitusjoner og tradisjon for kontakt over landegrensene. Dette er en styrke vi ønsker å bygge videre på. Mer strukturert dialog og samarbeid over grensene vil styrke innovasjon, bærekraftig vekst og sysselsetting.

Mennesker

Ungdomspanelet har bedt oss om å snakke opp landsdelen og mulighetene, for eksempel når det gjelder utdanning. Derfor har regjeringen prioritert å styrke kunnskapsmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet. Men unge må også ha muligheten til å teste ut nye ideer. Det vil flere kunne gjøre gjennom det nye gründerfondet for unge. I tillegg skal det legges til rette for økt kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping i privat sektor. Industrimiljøet på Helgeland, gründerne i Tromsø og hydrogenprosjektet i Berlevåg er gode eksempler. Samisk kultur og identitet utgjør en rød tråd i nordområdemeldingen, og det er en god dialog mellom departementene og Sametinget om videre utvikling av samisk næringsliv.

Et annet viktig innspill fra ungdomspanelet har vært behovet for sosiale miljøer som skaper samhørighet og bolyst. Byer og tettsteder er en helt avgjørende del av dette. Alta, Tromsø og Bodø har i de siste tiårene hatt befolkningsøkning og blitt vekstsentre av stor betydning for omliggende kommuner. Mange vil fortsatt ønske å bo på mindre steder, men det er viktig at de har tilgang på likeverdige tjenester og utviklingsmuligheter fra kommuner som har kompetanse og kapasitet. Her har Nord-Norge større utfordringer enn resten av landet. I tråd med anbefalinger fra statsforvalterne i de nordligste landsdelene, mener regjeringen at det er nødvendig med flere kommunesammenslåinger. Dette må til for å kunne bygge kompetansemiljøer og sikre bedre tjenester. Sterke regionale sentra styrker regioner og lokalmiljøer.

Norske interesser i nord

Håndteringen av utenriks- og sikkerhetspolitikk er mer krevende enn på lang tid. Dette skyldes i stor grad russisk atferd i våre nærområder og større geopolitiske spenninger. Norsk sikkerhet er basert på en solid nasjonal forsvarsevne og allierte forsterkinger i tilfelle krise eller krig. Samtidig er den grenseregionale kontakten med Russland, inkludert Barentssamarbeidet, viktig for å utvikle og vedlikeholde bånd med vår nabo i øst. Det gjøres en uvurderlig innsats av fylkeskommuner og kommuner i nord og aktører innen blant annet forskning, utdanning, kultur og sport.

Situasjonen vi nå står oppe i er tøff. Konsekvensene av pandemien er alvorlige for mange. Vi vil fortsette dialogen med aktører i landsdelen om utviklingen og relevante tiltak. Samtidig skal vi også ha perspektiver som strekker seg lengre, og sammen videreutvikle muligheter for utdanning, forskning, næringsliv, kunst- og kulturliv i fremtidens Nord-Norge. Når det går bra i Nord-Norge, er det bra for hele Norge.