Nordområdemeldinga sett fra Tromsø

En Nordområdemelding i seg selv forandrer lite. Men som grunnlag for beslutninger og retningsvalg er den viktig. Det er partienes programmer og det løpende politiske arbeidet som kommer med de konkrete tiltakene, skriver Venstres Morten Skandfer.

En Nordområdemelding i seg selv forandrer lite. Men som grunnlag for beslutninger og retningsvalg er den viktig. Det er partienes programmer og det løpende politiske arbeidet som kommer med de konkrete tiltakene, skriver Venstres Morten Skandfer. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Sist uke la regjeringen frem sin Nordområdemelding. Det er alltid knyttet en del spenning til disse meldingene, og denne gangen var det ni år siden sist. Verden og Nordområdene har endret seg mye siden da, og meldingen ble ferdigstilt og fremlagt i en tid preget av koronakrisen. Det er mye som er usikkert og nettopp da er det viktig med en oversikt over de mange sidene ved livet i Nordområdene; utfordringer, problemer, muligheter, de lange linjene. Det skal bidra til grunnlaget for vegen videre. Og Nordområdemeldingen beskriver kompleksiteten som råder i nord på en god måte. Noen hevdet at presentasjonen av meldings i korona-vennlige omgivelser utendørs ikke gjenspeilte en moderne landsdel. Men meldinga gir et annet bilde: både gjennom bredden av tema og drøftingen av dem forstår vi hvor mangfoldig, komplisert og for mange overraskende moderne denne delen av landet er. Her møtes innenriks- og utenrikspolitikk. Her grenser Norge til tre land, det ene er Russland. Her møtes forsvars- og lokalpolitikk. Her møtes også tre stammer, kulturer og språk, mange hensyn må tas til urfolksrettigheter og interesser. Her er avstander og småsamfunn som er ufattelige for mange som bor andre steder i landet. Samtidig skal det være gode offentlige tilbud, kommunikasjoner og arbeidsplasser. Meldinga tegner en landsdel som er en moderne region i verden, i stadig endring og sterkt berørt av globale trender med sentralisering og mer kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Samtidig går folketallet ned i de fleste kommunene, der befolkningen også blir eldre. Bare Tromsø, Bodø og Alta har hatt vedvarende, betydelig vekst.

Mulighetene i nordområdene er mange, ressursene er nære og store men markedene er langt unna. Næringslivet mangler nok folk med rett kompetanse, trygge transportløsninger, energi og bredbånd. Etter mange år med økonomisk- og befolkningsvekst peker flere pilene nedover. Det er et stort problem i nord og det er et stort problem for Norge, fordi en økende del av den nasjonale verdiskapningen må skje i nord. Regjeringen peker i meldinga på flere områder som må styrkes. Utdanning er en nøkkel til fremtiden. Den må styrkes fra barnehage til universitet. Som lokalpolitiker gjenbruker jeg allerede poengene fra meldinga i argumentasjon overfor sentrale politikere for å styrke utdanningstilbudet. Meldinga slår fast at et er viktig at ungdom i nord ser for seg en fremtid i lokalsamfunnet, samfunnene må være attraktive for etablering, arbeid, familieliv og fritid. Derfor vil regjeringen satse mer på tettsteder og småbyer og bedre mulighetene for å bygge nye boliger utenfor de store byene. Det siste er et nødvending svar på den paradoksale boligmangelen i distriktene. Spørsmålet er om disse mindre stedene blir store og interessante nok, for dagens unge. Satsingen forutsetter også offentlige arbeidsplasser som en del av et styrket arbeidsmarked. Regionreformen må forstås i en slik sammenheng, med flere oppgaver ut av hovedstaden, til regionene. Her må vi følge opp lokalt og kreve flere funksjoner lagt til nord.

Som lokalpolitiker i Tromsø vil jeg understreke viktigheten av de større byene, og særlig Tromsø som attraktivt lokalsamfunn og vertskapsby for svært viktige landsdelsfunksjoner innen helse, utdanning, innovasjon og næringsliv. Her er et av landets breddeuniversiteter UIT, universitetssykehuset UNN og sterke forskningsinstitusjoner. Disse miljøene må utvikles videre. UNN og UIT er lokalisert på flere steder i landsdelen. Tromsø har nasjonale tyngdepunkter i marin bioteknologi, forskning på arktiske forhold og romvirksomhet. Kulturlivet leverer på høyt nivå og Arktisk Filharmoni er et vellykket orkestersamarbeid mellom Tromsø og Bodø. Nå jobber vi for ny konsertscene i Tromsø. Kulturlivet er viktig for bolyst og hverdagsglede i store og små samfunn, det har vi fått merke i koronaåret, når så mye kulturliv har vært stengt.

Det moderne Nord-Norge er utenkelig uten et velfungerende Tromsø. Det er et stort ansvar for oss lokalpolitikere. Men det går også den andre vegen. Det som er bra for landsdelen er bra for Tromsø. Jeg støtter bygging av allianser i samarbeid med andre byer og regioner i nord, Tromsø-Senja-Harstad er et eksempel. Men vi er også koblet på verden: institusjoner som Arktisk Råd og Arktisk Økonomisk Råd bidrar, i tillegg til arktisk forskning og konferanser som Arctic Frontiers til at Tromsø har oppgaver utover det regionale, inn i det sirkumpolare. Derfor er Tromsø også arktisk hovedstad mer enn i navnet, en funksjon som ønskes styrket i Nordområdemeldinga.

Når det gjelder transport sier meldinga forutsigbart at vegnettet må bedres og at kapasiteten på Ofotbanen bør styrkes i samarbeid med svenske interesser. Over halvparten av banens godsvolum nordover skal videre til Tromsø, i dag på trailere. Derfor er vi mange som kjemper for en forlengelse av banen, Tromsbanen, som også har et stort potensial for sjømateksport. Nordområdemeldinga lover lite om jernbane men slår fast at regjeringen som kjent har satt i gang en utredning av hele transportsystemet i nord. Det er bra, det vi trenger er et sammenhengende transportsystem fra kaikant til veg, kjøl, bane og marked. Jeg mener Tromsbanen og etter hvert Nord-Norgenbanen skal bli en del av dette. Meldinga holder denne muligheten åpen og beskriver et stort og økende transportbehov. Dette vil brukes i argumentasjonen min videre. Så skulle jeg gjerne sett at meldinga beskrev utbyggingsbehovet og –planene for landsdelens største flyplass TOS, selve navet i luftfarten og vinterturismen i nord. Dagens og fremtidens Tromsø er utenkelig uten flyplassen, som må utvikles videre med tanke på passasjerer, sikkerhet, elfly, turisme, klima- og miljøhensyn.

Det kanskje mest konkrete nye tiltaket i meldinga er et nytt såkornfond for og i nord, for å gi bedre tilgang til kapital for næringslivet. Det er svært etterspurt og jeg forventer at det vil finnes igjen i budsjettene fremover. Vi skal passe på.

En Nordområdemelding i seg selv forandrer lite. Men som grunnlag for beslutninger og retningsvalg er den viktig. Det er partienes programmer og det løpende politiske arbeidet som kommer med de konkrete tiltakene. Nordområdemeldingen gir en god beskrivelse av store utfordringer og muligheter i dette som er Norges viktigste geopolitiske område. Et område som må ta en større rolle, få flere oppgaver og utvikle mulighetene bedre. Mange av de tiltakene vi argumenterer for dreier seg egentlig bare om å få utvikle samfunnet, bruke mulighetene og skape verdier på like vilkår som resten av landet. Det er i Norges interesse. Jobben fremover blir å utløse tiltak som gjør Nordområdene mindre perifere og mer sentrale på alle områder. Det betyr satsing på tannhjulene i dette samfunnsmaskineriet; utdanning, transport, næringsliv, boliger, byer og lokalsamfunn. Den jobben må gjøres på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå i partiprogram, budsjettarbeid, i organisasjoner og næringsliv. Som lokalpolitiker mener jeg Tromsø har særlige forutsetninger og forpliktelser i kraft av størrelse og innhold for å utvikle byens viktige roller i Nordområdene, parallelt med at byen selv skal utvikles videre.

Send innlegg «

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken