Gå til sidens hovedinnhold

Nordnorsk paradoks

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Helgeland er en fascinerende del av Nord-Norge. Regionen er en industriell motor med miljøer som har imponerende kraft og store visjoner. Sjømatnæringen er en bærebjelke og det er planlagt en batterifabrikk på Rana med 2000 arbeidsplasser. I Mosjøen kan man få en sentral rolle i det grønne skiftet gjennom fangst og lagring av karbon. Kystlinjen er en perle og mulighetene knyttet til reiseliv er store.

Samtidig har Helgeland en evne til å dra seg selv ned i de aller mest utmattende lokaliseringsstridene landsdelen har sett. Både ny storflyplass og nytt sykehus har satt fyr på Helgeland. Tonen i debatten er uforsonlig og nådeløs, og blir lagt merke til langt utenfor landsdelen.

Debatten om nytt sykehus ser ut til å være en misbrukt mulighet for regionen. I stedet for å etablere et felles sykehus med høy kvalitet velger man en kvasiløsning med to små.

Et styrevedtak i Helse Nord i desember 2019 legger nemlig opp til «to sykehus i ett». Ett i Rana og ett i Sandnessjøen. Altså ett sykehus på to lokasjoner. Det kommer neppe til å sikre verken helse eller bosetting i en situasjon der konkurransen om arbeidskraften eskalerer.

Styret i Helse Nord fikk onsdag presentert sakspapirer på hele 947 sider i enda et nytt kapittel om saken. Papirene ble sendt ut fire dager tidligere, en uoverkommelig oppgave for styremedlemmer i et helseforetak. Men det oppsummerer kaoset som er skapt.

Problemene vi nå ser skyldes mangel på lederskap i Helse Nord over tid, og ikke minst politisk styring i en region der 80.000 mennesker er overlatt til seg selv og sine egne destruktive kamper.

Helgeland er tvunget inn i en umulig knipe. Det skal bygges to akuttsykehus som det hver for seg ikke vil finnes verken sykepleiere, jordmødre eller leger til. Hensynet til rekruttering og framskrivinger av befolkningsutvikling tilsier at ett felles sykehus er det eneste bærekraftige. To små sykehus svekker også pasientgrunnlaget for UNN og kan åpne for pasientlekkasjer til St.Olavs i Trondheim.

Men all vilje til samarbeid virker å ha gått tapt på Helgeland. Den har smuldret opp fordi det som skulle være en fremtidsregion i nord ikke har miljøer som er i stand til å se helheten, og tenke langsiktig for felles mål.

Dessverre finnes det heller ingen beskyttende hånd nasjonalt. Bent Høie har toet sine hender. Der han i tydelige ordelag forsvarer valg av ett felles sykehus på Innlandet, har helseministeren overlatt Helgeland til sine egne demoner og en prosess med strukturer som ser ut til å ha blitt ødeleggende.

Kommentarer til denne saken