Gå til sidens hovedinnhold

Nordnorsk julesalme - ikke bare for oss her i nord

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som jeg sa til min fetter og navnebror, Leif Hugo Hansen, etter at jeg hadde lest hans velformulerte og poengterte artikkel forleden, så må jo skribenten Tore Andre Gurandsrud ha publisert sin ytring om denne sangen kun for å provosere folk nordpå og ellers i det såkalte «Utkant-Norge». Uansett hva hensikten var, så har åpenbart artikkelen hans virket som en brannfakkel. Min ytring er i så måte ingen baune på en fjelltopp eller på et nes, men mer som et lite leirbål i karrig og storslått natur …

La meg før jeg går videre understreke at jeg gir Leif Hugo min fulle støtte i hans forståelse av Nordnorsk julesalme! Derimot stiller jeg meg kritisk til det en av mine andre fettere, Ragnar Samuelsen, skriver i Nordlys der han i sin artikkel, «Tre julesalmer om troen», der han med utgangspunkt i strofen: «Vi levde med hua i handa, men hadde så sterk en tru. Og ett har vi visselig sanna; vi er hardhausa vi som du» sier følgende om Trygve Hoff sin flotte tekst: … sammenligningen mellom oss og Gud som forfatteren gir uttrykk for, som mange vil oppfatte som vel overdrevet, fordi verselinjene fremhever en stolthet og en selvtillit hos oss nordlendinger som stiller oss på høyde med Gudfader i dette med å være «hardhauset» under trange kår (…)

Når det gjelder Nordnorsk julesalme, er etter min mening både tekstens innhold og valør samt melodiens mollstemte karakter innenfor sangkategorien salmer, og følgelig er der heller ikke noen blasfemiske begrep eller disharmoniske bilder/metaforer som avleder dikterens budskap. Hans ord og toner skaper andaktsfylt ro, vemod, ettertanke og høytid i minst likeså stort monn som i Jakob Sandes «Det lyser i stille grender». De som har løftet fram «Nordnorsk julesalme» til samme nivå som forannevnte, har åpenbart den samme forståelsen av det underliggende allmenne verdibudskapet i disse tekstene. Ja, vi kan gjerne plassere dette bidraget fra Trygve Hoff som en moderne salme på linje med Bjørn Eidsvåg sin «Eg ser at du er trøtt» eller for den saks skyld også salmene til Eivind Skeie.

Det kan vel ikke være slik at alt av den gamle sang-skatten, salmer og julesanger inkludert, har enerett på åndelig legitimitet i et samfunn i kontinuerlig endring? De kvalitativt beste produktene griper oss på tvers av politikk og livsanskuelse samt sosial – og geografisk tilhørighet, og derfor må de folkekjære bidragene av nyere dato – som «Nordnorsk julesalme» – være en naturlig del av vårt årlige nasjonale fellesskap i adventstiden og selve jula til ende.

All lyrikk er jo budskap formidlet i en konsentrert og appellativ form, og følgelig er både begrep og strofer gjenstand for tolkinger og dermed også plassert innenfor subjektive forståelsesrammer. I min kontekst som et menneske i verden, forstår jeg Trygve Hoff som alt annet enn «overdreven», som Ragnar Samuelsen sier. Jeg oppfatter han ikke hovmodig overfor Gud verken i ord eller i sin setningskomposisjon … og slett ikke i sin tone-setting av «Nordnorsk julesalme». Tvert imot, han skriver om livsmot, ydmykhet, respekt og et folks evne og vilje til overlevelse under de vilkår Vårherre har gitt dem. Gudfader var en hardhaus som plasserte oss i trange kår, men vi tok utfordringen på strak arm: «Vi er hardhausa vi som du!»

Slik jeg ser det, er «Nordnorsk julesalme» en hyllest til folk som under karrige og tøffe klimatiske forhold tilpasser seg med styrke og ydmykhet de rammebetingelser naturen eller Vårherre har gitt dem. Nordnorsk julesalme i sin vakre mollstemte tonedrakt er en hymne til ettertanke, innlevelse og styrke, ikke bare for oss her nord, men for alle. Den er allmenngyldig!

Kommentarer til denne saken