Politisk redaktør Skjalg Fjellheim stilte noen viktige og kritiske spørsmål ved Sparebanken Nord-Norges selvskryt om milliarder på bok. Det at nordnorsk kapital hoper seg opp i banken er positivt, men hovedspørsmålet er hvordan og til hva bruker vi dyrebare midler til.

Men banken er stort sett kun en administrativ tilskuer til en utvikling den er en del av. Derfor er det på tide å konfrontere spesielt Jonas Gahr Støres regjering med hva konsekvensene blir for vekst og utvikling etter bl.a. hasteoppløsningen av fylkeskommunen Troms og Finnmark. Hva skal skje med innovasjon i næringslivet?

Galskapen startet da regjeringen til Erna Solberg gjennom den såkalte regionreformen pulveriserte landsdelssamarbeidet om forskning og innovasjon. Nå skal dette splittes ytterligere. Det er kun én stor taper: næringslivet og den grønne omstilling som alle innser ikke tåler hverken usikkerhet eller forsinkelser.

Parallelt med at den nye regjeringen kunngjør oppløsningen av Troms og Finnmark, har Forskningsrådet sluppet løs årets viktigste nyheter for oss som er levende opptatt av forskning og utvikling, nemlig Indikatorrapporten for 2021. Dette er en av de aller beste faglige analyser av innovasjon i både den offentlige og private sektor, i år med absolutt fokus på klima og miljø. Bakteppet er FNs store klimakonferanse CAP 26 i Glasgow.

Frem til 1. januar 2020 var nordnorsk innovasjon et fellestiltak mellom de tre nordnorske fylkene, organisert i Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD), øremerket for å utvikle Nord-Norge gjennom en aktiv forsknings- og kunnskapspolitikk.

Til motstand fra omtrent et samlet FOU-Norge strøk Solberg-regjeringen et tiltak som burde trappes sterkt opp. I stedet fikk vi FORREGION Arktis Troms og Finnmark og Regional Forskningsfond (RFF) Arktis med småpenger overhodet ikke egnet til omstillingen.

Indikatorrapporten forteller oss hvordan det har gått. I Norge ble det i 2019 brukt totalt 77,4 milliarder kroner på FoU. Hovedstadregionen sto for om lag 42 prosent av dette. Deretter følger Midt-Norge og Vestlandet med om lag 19 prosent hver. Nord-Norges andel var på seks prosent. I rene kroner kom Nord-Norge ut med samlet 4,8 milliarder NOK, men halvparten gikk til universitetene og institutter. Nordnorsk næringsliv fikk 1,2 milliarder NOK eller rundt 25 prosent av total FOU i landsdelen. Den tilsvarende sats i Oslo-regionen er 80 prosent på næringslivet. Landsgjennomsnittet er 46 prosent.

Det viktigste budskapet som tallene forteller oss er at Nord-Norge – og særlig Troms og Finnmark – er klistret enda sterkere enn tidligere til råvarefellen, med begrenset eller ingen nyskapning. Det er enkelt å forstå. Fisk, sjømat og olje/naturgass er råvarer til et marked i sterk vekst.

Det er forklaringen på Sparebanken Nord-Norges store pengebinge. Pengene strømmer inn – men lite går ut til nyskapende innovasjonsarbeid!

Et råvarebasert næringsliv har lite behov for høykompetent arbeidskraft. Dette er også analysert i Indikatorrapporten. I 2019 deltok nærmere 90.000 personer i FOU-arbeid. De utførte til sammen rundt 50.000 årsverk, av disse 36.000 av forskere og faglig personell.

Næringslivet sto for 22.200 FOU-årsverk, resten var ved universiteter, høyskoler og institutter. Over 40 prosent av de samlede årsverk ble utført i Oslo, tett fulgt av Midt-Norge (Trondheim) og Vestlandet (Bergen), begge med hver 20 prosent.

I Nordland var det 911 FOU-årsverk, og i Troms og Finnmark 2477 årsverk. Men det store flertall er ved universitetene, i offentlig forvaltning, helsesektoren og instituttene. Det skal vi være glade for. Byer som Bodø, Tromsø og Alta er blitt viktige nøkkelsentra for FOU og bremseklosser mot flyttestrømmen sørover.

Men i næringslivet er det annerledes. Troms-bedriftene har således kun 217 årsverk med akademisk utdannet personell, av disse 21 med doktorgrad takket være nisjemiljøene som er vokst frem via Universitetet i Tromsø og instituttene. Næringslivet i Finnmark har kun 27 årsverk med høyere akademisk utdanning, og én enslig doktorgrad! Ikke å undres over at ungdom med topputdanning flytter ut av landsdelen.

For studenter med mastergrad er Oslo neste stoppested. Også det dokumenteres i Indikatorrapporten.

Likeledes la forskere fra Statistisk Sentralbyrå frem fakta som sier at bedrifter med høy lønnsomhet og stabile markeder ikke er spesielt innovative, de er rett og slett ikke motiverte til å satse på FOU - enn si den grønne omstillingen. Det passer for store deler av nordnorsk næringsliv.

Bevares – det finnes mange hederlige unntak. Et slikt er Andøya Space Port, utbygging av base for oppskytning av små satellitter i lav polar jordbane. Andøya har gjort alt riktig. De har en visjon og en strategi, flinke ledere, og så har de bygget ut samarbeid med teknologibasen rundt UiTs avdeling i Narvik – og avansert forskning direkte i Tromsø. Noe av det beste er at Andøya har etablert et eget innovasjonssenter for romrelatert virksomhet med formål å utvikle de gode ideer.

Et annet er klyngen «Energi i Nord» som har som medlemmer omtrent alle kraftprodusenter i landsdelen og teknologimiljøene rundt disse. Her er strategien å bruke nordnorsk overskuddskraft til en betydelig lavere pris enn markedene utenfor landsdelen som grunnlag for klimanøytralt drivstoff og teknologisk nyvinning lokalt med kortest mulig avstand mellom energiproduksjon og drivstoffutvikling. Klyngen kan allerede vise til utrolig gode resultater i Finnmark så vel som lengre sør. Dette viser verdien av samarbeid, klyngeutvikling og at det må satses på spissteknologier som i romfart.

Det er ingen mangel på gode hoder i landsdelen og ikke på ideer. Sparebanken Nord-Norge vitner om at penger heller ikke er noe problem. Den aller største utfordringen er å få lansert store og tunge prosjekter der innovasjon – nyskapning – må være sentralt. Her må politikk, FOU og næringsliv trekke i samme retning. Uten det driver vi inn i en langvarig innovativ mørketid i nord.

Hvorfor ikke et skikkelig nordnorsk ledet prosjekt om klimanøytral transport? Den mye omtalte KVU om nordnorsk transport som kommer i 2023 er kun deler av svaret – nå må våre kloke hoder virkelig utfordres. Og ja, jeg tror at Nord-Norgebanen er den nøtten vi med innovasjon skal knekke, slik at all motstand mot NNB deretter vil være meningsløs!