Nordlys har tidligere vist stor omtanke for samer og urfolk. Eksempelvis kontaktet avisa meg i 2017 med ønsket om å få belyst dagsaktuelle urfolksspørsmål. Årsaken var et ønske om å balansere et nokså ensidig kjør i samiske saker på avisas debattflate. Henvendelsen ledet til tre kronikker fra meg, den siste publisert 28. april 2017.

Kronikktriologien ble godt mottatt, om vi ser bort fra det Nordlys omtalte som «anti-samiske miljøer». Det gjaldt ikke minst i Nordlys selv, som med lederen Vi må omfavne vår samiske arv, viste til at det i flere grundige artikler i avisa var forklart hvorfor samene er urfolk i Norge. Samtidig skrev Nordlys at reaksjonene har vært forstemmende, men forutsigbare:

«Anti-samiske miljøer i Nord-Norge har gått til angrep på Ravna og beskyldt ham for å konstruere en fortelling om samene som urfolk. I flere dager har debatten nå rast på Nordlys sine plattformer [...]. Det skal være høyt under taket i den offentlige debatten, og man skal ha respekt for ulike synspunkter. Men den selsomme vegringen for fakta som kjennetegner flere av de anti-samiske samfunnsdebattantene, kjenner vi godt igjen fra et urovekkende internasjonalt mønster. Det handler om en økende forakt for uavhengig forskning. Søken etter objektiv sannhet settes under press. Her gir dessverre de sosiale mediene ekstra spillerom til populistiske krefter som vil diskreditere kunnskap det finnes solid belegg for.»

Les også

Vi må omfavne vår samiske arv

Nordlys slo også fast at det er ubestridt at samene er et urfolk med krav på særskilte rettigheter innenfor rammen av nasjonalstaten:

«Når både Storting, regjering og domstolene i Norge legger dette til grunn, og Norge har forpliktet seg til å følge ILO-konvensjonen 169, blir det meningsløst å argumentere om at samene ikke oppfyller vilkårene som urfolk, eller ikke består DNA-tester. Det er heller ikke slik at man må være både urfolk og stammefolk for å være dekket av ILO 169.»

Nordlys avrundet lederen med å påpeke at «det aller mest graverende er likevel mangelen på aksept for allmenn og etablert akademisk kunnskap. I stedet foregår det en masseproduksjon av egne skrifter og tekster med alternative sannheter om historie, etnografi, juss og folkerett», hvor etter avisa konkluderte:

«Ytringsfriheten inneholder også en rett til å løfte sin egen uvitenhet frem i det offentlige rom. Men det må ikke forhindre Nord-Norge fra å omfavne og være stolte over sin samiske arv, som er en helt avgjørende del av vår felles historie.»

Den positive holdningen overfor samer og urfolk er de siste årene gradvis erstattet av negative omtaler og usaklig kritikk av samiske saker, og i særdeleshet samisk forskning, slik det eksempelvis kom til uttrykk 27. april d.å. Det er ikke lenger grunn til å undre seg over at Nordlys, fremfor en hilsen til samene på nasjonaldagen, heller dekker bordet for hets. I motsetning til de fleste redaksjonene i landet er Nordlys heller ikke opptatt av å omtale menneskerettsbruddene på Fosen redaksjonelt.

Ingen illusjon om å endre Nordlys’ omgang med samiske saker

Dette innlegget er ikke skrevet fordi jeg har noen illusjon om å endre Nordlys’ omgang med samiske saker, eller fordi jeg er viktig i dette redaksjonelle uføret. Det skrives heller ikke fordi Fjellheims personangrep og rekke med udokumenterte påstander, både av forskningsmessig og av personlig art, går hardt inn på meg, eller fordi Fjellheim unnlater å følge værvarsom-plakatens krav om samtidig imøtegåelse ved sterke beskyldninger.

Det er heller ikke Fjellheims såkalte kommentarjournalistikk som gjør at jeg tar til pennen. Denne «journalistikken» går ut på at Fjellheim, parallelt med jobben som politisk redaktør, graver etter reiseregninger, arbeidsavtaler o.a. langt tilbake i tid, for så å nytte dette i et forsøk på å sette samisk forskning og forskere i et dårlig lys.

Les også

Ved Universitetet i Tromsø kan man få en fribillett til reisen mellom akademia og aktivismen

Heller ikke Fjellheims virksomhet på facebook, hvor han ikke bare agerer med ufine kommentarer på private sider i helgene, men også graver seg tilbake i tid for å hente ut rettighetsbelagte bilder som han uten blygsel manipulerer og publiserer, er nå årsaken.

Bakgrunnen for Fjellheims utfall

Derimot er det grunn til å se på årsakene til Fjellheims aggressive utfall mot både samisk forskning og meg. De ligger neppe i forskningsmessige svakheter, samepolitisk aktivisme, inhabilitet eller grådighet, slik Fjellheim forgjeves forsøker å vise.

Mer sannsynlig er grunnen at Fjellheimhar vanskelig for å tåle kritikk.Da han ikke maktet å moderere Nordnorsk debatt for samehets sommeren 2020, påpekte jeg dette i innlegget Samehets og karikaturer av Nord-Norge. Innlegget ble nektet publisert av Fjellheim. Det ble likevel publisert i en noe justert versjon etter at sjefsredaktør Nitteberg grep inn.

En liknende episode fant sted 6. februar 2022. Mens øvrige redaksjoner landet over trykte hilsener til samene på nasjonaldagen, lot Fjellheim Nordnorsk debatt bli en arena for hets, noe jeg kommenterte i et innlegg sendt Nordlys samme kveld. Denne gangen unnlot Nitteberg å gripe inn. Innlegget ble ikke publisert i Nordlys; i stedet kom Fjellheim med innlegget Samefolkets triumf hvor han ikke unnlot å kritisere sider av samisk forskning. Avisa iTromsø publiserte velvillig mitt innlegg, hvor Fjellheim ble sittende med svarteper etter at Nitteberg måtte rykke ut for å forsvare ham.

At Fjellheim nylig ble tatt for å blande kortene i Fosen-saken med uriktig henvisning til rettsgrunnlag og menneskerettskonvensjon, var trolig også tungt å svelge for ham.

Spørsmål til sjefsredaktør Nitteberg:

Holder man 2017-holdingen i redaksjonen opp mot dagens angrep på samiske forskere og samisk forskning, melder spørsmålet seg uvilkårlig om Nordlys har skiftet redaksjonell linje overfor samiske forhold. Det må også spørres om Fjellheims såkalte kommentarjournalis­tikk, hvor han bruker sin journalistrolle for å hente ut opplysninger av personalmessig art for deretter å komme med usaklige påstander og personangrep, er den nye linjen i redaksjonen.

Eller er det denne «journalistikken», slik man kan lese det på nettsiden til NRK Sápmi, et anliggende mellom Fjellheim og meg, hvor Fjellheim står fritt til å bruke Nordlys for å fremme sine egne private angrep mot samisk forskning og forskere?

Til slutt vil jeg, og trolig mange med meg, være takknemlig for redegjørelsen om hvilken journalistisk verdi Nordlys anser at Fjellheims korstog mot samisk forskning har, og om det vi er vitne til fra hans side er i samsvarer med redaktør-plakaten, værvarsom-plakaten og god presseskikk.