Som «pådriver i integreringsprosessen» samarbeider FN med de nordiske regjeringene, med Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Og med Sametinget/Sametingsrådet.

Det siste er pussig fordi politikken som samelandsbevegelsen kjemper for, er fundert på et samfunns- og verdisyn som bryter med nordisk demokratisk tradisjon og verdier. Politikken har etablering av «Sápmi», et etnokratisk parallellsamfunn nord i Norden, som visjon.

Pussigheten er brennaktuell. Ratifikasjon av Nordisk samekonvensjon er på trappene. Regionale folkevalgte organer og ikke-samepolitiske miljøer vil ikke bli hørt før en eventuell ratifikasjon. Av en politikk som ikke bygger på segregering. Det vil endre samfunnet i nord. Vil FN virkelig akseptere maktens arroganse? Nærmere om dette nedenfor.

Det var med et ønske om å skape et grunnlag for integrering av etniske folkegrupper i Norden at Nordisk ministerråd i 1995, igangsatte arbeidet med å få vurdert grunnlaget for en samekonvensjon noe faghistoriker ved UiT og aktiv samepolitiker Steinar Pedersen (Ap) fikk i oppdrag å dokumentere.

Forhandlinger mellom regjeringene og sametingene i Norge, Sverige og Finland om teksten i Nordisk samekonvensjon, kom i gang. De fant sted uten offentlig innsyn om mandat, og uten å involvere regionale politiske folkevalgte organer i de tre land, i forhandlingene. Protokol-lene fra forhandlingene var likeledes unntatt offentlighet. KMD-minister Sanner viste til § 20 i offenlighetsloven, - hensynet til utenrikspolitiske interesser, som begrunnelse for unntaket.

Etter oppnådd enighet om ordlyden i konvensjonen, fremmet så de tre regjeringene i januar 2017 forslag til Nordisk samekonvensjon; et ulikhetsmaskineri, en dreiebok og et veikart i politisk makterobring. Språkene er ikke lenger bærebjelken. Riksmyndighetene overlater nordlige landsdeler til sin egen skjebne og til beslutninger i sametingene. Sametingsrådet til sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) godtok forhandlingsresultatet i november 2016.

Men så viser det seg at enigheten støter på kvist internt i samelandsbevegelsen; - i Samerådet (fra 2003 nordisk-russisk Sameråd) og i Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) hvor samer i Den Russiske Føderasjonen i nord har tale- og forslagsrett. Samerådets president Áile Jávo, Norske Samers Riksforbund (NSR) og leder for Samerådets menneskerettighetsavdeling, Eirik Larsen (NSR), «påsto at den nye samekonvensjonen utraderer samenes selvbestemmelse» (Ságat den 8. juni 2022).

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR), som leder for SPR, skriver brev til statsråd Linda Hofstad Helleland (H): «Slik teksten foreligger i dag vil det ikke være enighet i Sametingene uten justeringer». (Statsråden hadde anbefalt Sametinget å godkjenne konvensjonen som den foreligger, og aviste kravet om nye forhandlinger om konvensjonen).

Men så snur også statsråd Hofstad Helleland. Den 6. april 2021 svarer statsråden Keskitalo at hun «ser frem til videre dialog om saken» (Ságat 8. juni 2022). Hvem som nu fører dialog med hvem om betingelsene for utvikling og bolyst i nord og overføring av politisk makt, er det bare politisk innvidde innen sametingsystemet og i rikspolitikken som kjenner til.

Elefanten i rommet, kjensgjerningene, er kjent og også enkle å forstå: I 2005/2006 tjoret rikspolitikerne seg selv til NSR-pålen i Sametinget, gjennom å vedta konsultasjonsordningen. I praksis, i et lengre perspektiv, kan politikerne bevege seg så langt tjoret rekker, men ikke en tomme lengere. I juni i 2021 ble kommune- og fylkestingspolitikerne lovfestet tjoret til NSR-pålen. Nu er Nordisk samekonvensjon underveis. Når kommer det neste?

Så viser det seg at FN ikke har gjort det enkelt for seg å «bygge ned grenser i Norden». På FN Finnlands Nordkalottkonferansen i Kemi den 19. august i 2016 stilte arrangøren med foredragsholderne fra «Finland, Sverige, Norge og Sápmi». Nasjonen Sápmi fikk altså plass på FN-konferansen i Kemi på linje med nasjonalstatene.

«Arbeidet med en nordisk forbundsstat sett fra lengst nord i Norden» er tema på en konferanse i regi av Nordenforeningen i Tromsø lørdag 2. oktober 2020. I omtalen drøftes en alternativ forbundsstatsløsning for oss «lengst nord i Norden», - bygget på samarbeide som bærende prinsipp. «(..) vi har omfattende samarbeid gjennom Samerådet og Samisk parlamentarisk råd (..)», heter det i forhåndsomtalen. Hvordan stiller FN seg til en slik løsning?

NSRs rettighetsorienterte tankegods er strukturelt til stede i Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter (NIM). I daglig virksomhet samt i NIMs Fagråd og i styrerommet, henholdsvis representert ved NSR-politikerne Aili Keskitalo og Gro Dikkanen.

Adelsprivilegiene ble opphevet ved Adelsloven 1821. Men NIM forholder seg i dag også til Reindriftsloven og Sameloven som gir noen fra fødselen av, særrettigheter og forrang. Hvilket morsliv en har ligget i som foster, bestemmer hvilke særrettigheter en kan nyte godt av her i livet. Er evigvarende særrettigheter på etnisk grunnlag, en menneskerettighet?

Det er troen på Sápmi, målrettede strategier, smart tenkt politikkutvikling, dyktig og massiv lobbyvirksomhet, som til tross for valgnederlag på hjemmebane, gjør at NSR kan høste seire nasjonalt. Folk flest undrer seg og spør hvordan og hvorfor? Sametingspresident Aili Keskitalo svarer 1. januar 2018: «En same er sterk på sin egen måte. Andre vil kanskje ikke oppdage vår styrke fordi vi uttrykker den på en annen måte enn de. Vi har alltid forsøkt å kjempe med list». NSR-leder Runar Myrnes Balto til Aftenposten A-Magasinet 52/21: «nordmenns syn på samer i dag er todelt. Dels er det en eksotisering basert på manglende kunnskap og forestillingene om et primitivt liv dels av konflikter og hets (..)».

Forstår jeg Keskitalo og Myrnes Balto rett, så er det altså «manglende kunnskaper og forestillinger» om historien og virkeligheten i nord, sammen med NSRs listoppskrift til kommuniksjonsstrategi, som fører til at rikspolitikerne, uten helt å skjønne det, foreskriver løsninger for andre, som de neppe vil godta å leve med selv.

På 90-tallet endret NSR sin strategiske satsing fra språkene til etnopolitisk makterobring. Norden kan ikke bli «verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner» ved å tildele samelandsideologene politisk handlingsrom. Så hva nu, Foreningen Norden og Norge?

karl.wilhelm@sirkka.no