Europa og Vesten er i et vegkryss der veivalgene vil bestemme kursen for mange tiår for Europa. Nå søker Sverige og Finland medlemskap i NATO. Interessant nok vil det gi et sterkt nordisk NATO med store muligheter for samvirke, trening, oppgavefordeling og samkjøring av investeringer.

Finland har en sterk hær, Sverige et sterkt flyvåpen og Norge med sin kyst og enorme havområder i Nord-Atlanteren har særlige oppgaver for marinen, som skal styrkes med nye ubåter. Her kan man se for seg en oppgavefordeling. Det vil helt sikkert få betydning for hvordan Forsvaret vil se ut, ikke minst i nord.

Men Forsvaret generelt blir sikkert betydelig styrket, og Norge vil endelig oppfylle NATOs krav om utgifter tilsvarende 2% av BNP. Et nordisk forsvar i NATO vil gi en helt ny territoriell dybde, tilgang på baser og transportakser. Det reduserer også sårbarheten for de baltiske statene innerst i Østersjøen i det de får tryggere forsyningslinjer og dermed gjør russisk press mot disse mindre sannsynlig. Sverige og Finland i NATO gjør Østersjøen til et NATO-hav og reduserer risikoen for et russisk press mot strategisk viktige Gotland. Dette er konfliktdempende og trygger en mer forutsigbar fremtid.

Nå må nok alt vi tok for gitt om forsvarsplanlegging i nord tenkes om. Militære staber er nok allerede i gang. Snart må vi ha en ny forsvarskommisjon. Forvent mange endringer. Men for kyststaten Norge vil mottak av allierte styrker over Atlanteren til nordnorske havner ligge fast. Og disse havnene må styrkes, ikke minst av HV som får en solid tilstedeværelse i Ofoten og Tromsø.

Men NATO i nord får flere flybaser, ikke bare Ørland og Evenes. Det reduserer sårbarheten. Norden i NATO vil ha 250 moderne kampfly, de fleste av typen F-35, verdens mest avanserte jagerfly. Det er en formidabel styrke som vil virke avskrekkende på en motstander og kan gjøre oss mindre avhengige av å ha amerikanske styrker i nord.

Et nordisk NATO i nord vil også skape samkjørte nordiske hærstyrker over et enormt område fra Troms til øst i Finland. Ukraina-krigen har vist betydningen av langtrekkende artilleri og luftvern, jeg forventer at det vil bli satset mye på dette.

Men Norden endres ikke like mye politisk: Russland vil se at Sverige og Finland fortsatt er er gjenkjennelige stabile og defensivt orienterte naboland. Et sterkere militært Norden uten stort behov for amerikanske baser er slett ikke det verste scenariet for Russland i nord. Det vet ledelsen i Kreml, hvis de er litt rasjonelle og ikke bare tror på egen propaganda.

Reaksjonene fra Russland på Sveriges og Finlands medlemskap vil komme, men være avgrensede markeringer, som cyberangrep og grenseprovokasjoner til vanns og i lufta. En større russisk militær oppbygging i nord er nok vanskelig i årene som kommer, etter de enorme tapene de har i Ukraina. Og hvis Russland skal okkupere deler av Ukraina, vil det kreve store styrker for å holde territorier med en svært fiendtlig innstilt befolkning.

Norden endres nå raskere og mer omfattende enn på mange tiår, kanskje hundre år. Felles nordiske løsninger og integrering er nærmere enn noen gang siden Kalmar-unionen.

Norden samlet er verdens 12. største økonomi og består av respekterte land, men kunne vært en betydelig sterkere maktfaktor internasjonalt for mer demokrati, menneskerettigheter, klima- og miljøløsninger. Det kan vi oppnå sammen.

Etter NATO-utvidelsen er derfor neste trinn for å utvikle en felles nordisk blokk: EU-medlemskap for alle landene, det betyr at også Norge kommer med. Nå er tiden for samarbeid, bare slik kan vi konfrontere og løse de mange krisene vi står overfor. Det vil ikke minst ha stor betydning for utviklingen i nord.