Gå til sidens hovedinnhold

Nord-Norgebanen - når skal den åpnes?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

- Er dette riktig måte å bruke pengene våre på? Godt spørsmål. Det var SINTEF-direktør Alexandra Bech Gjørv som stilte det. Men hvorfor spurte hun ikke like godt: - Er det riktig måte å bruke pengene mine på? For det er jo hennes og oslofolk sine penger. Det er jo der verdiene skapes, det er jo der pengene skal brukes, eventuelt på Vestlandet. Hør etter når direktører og redaktører fra Oslo og ministre fra Vestlandet sier fra. De som bygger landet. Folk fra Oslo-gryta trenger jo ikke jernbane når de skal ta seg en ferietur til Lofoten, til det eksotiske og ville Nord-Norge. De kan jo ta fly, eventuelt Hurtigruten eller kjøre bil. Jernbane til Nord-Norge? «Et unødvendig bortkasta tapssluk» har vært gjennomgangsmelodien.

Stortingets klare vedtak om at Nord-Norgebanen skal bygges kalles av mange for symbolpolitikk. Altså, noe Stortinget mener, men ikke mener på alvor. Sant nok, et politisk vedtak lever bare til det gjøres et nytt vedtak. Men dette vedtaket blir ikke omgjort. Tvert om kommer det til å bli forsterket. For dette er ei beslutning som symboliserer at jernbanen skal binde Norge sammen til ett rike. Hvem stemmer imot? Vel, noen strekkfisker finnes det jo alltid. Men vi kan ikke tro at dette landet skal styres av stats- og samferdselsministre fra Vestlandet til evig tid?

Erling Kjeldsen har for alltid fått sitt navn i Tromsøs historie. Bru-Kjeldsen er mannen som sto i spissen og som aldri ga opp kampen for bru over Tromsøysundet. Håkon Kyllingmark fra Svolvær brukte sin makt som samferdselsminister fra 1965 til 1971 til å få bygd et nett av flyplasser langs kysten. Kortbanenettet, Kyllingmarkene, var en revolusjon som fikk særlig stor betydning for Finnmark. I Harstad er rådmann Magnar Hellebust for alltid forbundet med Tjeldsundbrua og Evenes lufthavn. Uten sammenligning, men redaktør Ivan Kristoffersen i Nordlys fikk ikke æren, men skylda for at Nord- Norge stemte nei til medlemskap i EU i 1993.

Noen gikk foran og tok opp kampen. Alle framskritt skjer gjennom motstand og kamp. Kampen for Nord-Norgebanen kommer til å bli hardere. Hvem skal få navnet sitt knyttet til bygging av Nord-Norgebanen? Her er det mange som har gjort en stor innsats, allerede. Vidar Eng og Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen har argumentert godt. Einar Sørensen har gitt særdeles god fakta-basert kunnskap. Så kan man mene hva man vil om politikere som Sandra Borch, Per Willy Amundsen, Cecilie Myrseth og Torgeir Knag Fylkesnes. Men de har vist politisk ryggrad på vegne av den landsdel de representerer. I motsetning til politiske strekkfisker som Martin Henriksen og Erlend Svardal Bøe.

Skjønt Svardal Bøe, artigkaren i Høyre, har visst forandret mening. Det gjelder jo å glise med flertallet. Så hvem skal få navnet sitt knyttet til Nord-Norgebanen? Jeg vil tro Cecilie Myrseth ligger godt an. Hun fikk Arbeiderpartiet til å gjøre prinsippvedtak om at banen skal bygges, til tross for tvil fra sin egen partiledelse. I Finansavisen har dessuten Trygve Hegnar beskrevet Myrseth som en farlig person. Bedre attest er det vanskelig å få. Men hvem blir Nord-Norgebanens mor, eller far. Det får vi vite om noen år når det første toget ruller inn på jernbanestasjonen i Kirkenes eller Tromsø. Den dagen kommer.

Det er ikke sikkert det blir lenge til.

Kommentarer til denne saken