Kontrastene kunne ikke ha vært større. Mens statsminister Jonas Gahr Støre med knyttede never på landstyremøtet i AP slår fast at årets statsbudsjett som legges frem 6. oktober ikke gir rom for optimisme om prosjekter som Nord-Norgebanen, så er det en annen virkelighet i Sverige.

Der har den svenske regjering nå godkjent historiens største satsning på transport, med spesiell omtanke for Nord-Sverige via en enorm satsning på jernbane. Onsdag 14. september var det således  et viktig møte i länsstyrelsen i Norrbotten i Luleå. Her var jernbanen en de store sakene. For første gang var det en stor diskusjon om  jernbanens betydning  for forsvaret og beredskapen i Nord-områdene med et Sverige og Finland innenfor NATO.

Det enstemmige vedtaket fra Norrbotten innebærer at Sverige trolig vil fremme forslag om forsterket nordisk samarbeid om jernbaneutbygging på Nordkalotten. Norrbotten for sin del vil samordne sin del av arbeidet med  naboene både i Nord-Finland og i Nord-Norge.  

Dette henger nøye sammen med at Sverige nå fullfører byggingen av den hypermoderne Norrbottniabanan fra Luleå til Umeå innen 2030. Samtidig skal stambanan i Øvre Norrland moderniseres. Den er sentral for godstog til/fra Kiruna/Narvik. Og endelig er det vedtatt å bygge ut dobbeltspor på Malmbanan fra Kiruna til Riksgrensen. Uhyre interessant er også at våre svenske naboer støtter det gamle forslaget om jernbane fra Kiruna/Sappavaara i Norrbotten  til Kolari på finsk side. Dermed kan malm-ressursene i Nord-Finland skipes ut via jernbane.

Den sterke svenske satsningen på jernbane i Nord-Sverige får store konsekvenser for Norge. Samme hvor mye statsminister Gahr Støre prøver å skrinlegge Nord-Norgebanen, så vil Norge komme i en situasjon utenrikspolitisk og forsvarsmessig  som gjør det umulig  å  unngå  jernbanebygging i nord.

Det synes åpenbart at spesielt dobbeltsporet på Ofotbanen til ca. 15 milliarder kroner må komme aller først. Uten dobbeltsporet vil Narvik og Ofoten-regionen kunne stå overfor den ubehagelige situasjon at LKAB og andre malm-selskaper tvinges til å bruke spesielt  Luleå havn for utskipning. Denne havna har da også fått topp prioritet av de svenske myndigheter.

I Norrbotten er man for øvrig fullstendig klar over at forsvar og beredskap mer og mer blir avhengig av jernbane vestover mot Norge. Sverige og Finland har i dag en stjernestatus i NATO og særlig i et USA som nå er sterkt fokusert på hvordan skal man få forsterkninger og forsyninger frem til de to nye NATO-medlemmer.  Dette er også en brennhet sak for EU Kommisjonen, som har vedtatt at sivil og militær utbygging av transport må samordnes.

Norrbotten-vedtaket setter derfor i gang en snøballeffekt  der først og fremst Ofotbanen kommer opp på prioritert plass, men like viktig blir Tromsbanen og så en bane fra Kolari til Skibotn, med forlengelse til henholdsvis Tromsø og Alta. Dette er et resultat av Nye NATO og strategien om et mye mer fremskutt forsvar på Nordkalotten, der Finnmark nå for fullt innlemmes i forsvarsarbeidet.  Jeg har tidligere belyst dette i flere artikler i ND.

Dobbeltspor på Ofotbanen og jernbaneutbygging Narvik-Skibotn-Alta henger nøye sammen. I praksis vil dette skje ved at en av Europas viktigste jernbanekorridorer – ScanMed-korridoren opp gjennom Sverige til det foreløpige endepunkt i Narvik vil forlenges. Nå kan strekningen Narvik-Tromsø-Skibotn-Alta legges til, med den enorme betydning dette har for næringsliv og samfunnsliv parallelt med  EU-finansiering. Det er norske myndigheters ansvar å følge opp her. Sverige alene har i sin transportplan inne 15 søknader om EU-støtte!

Norges største energiressurser i naturgass og olje finnes i vestre deler av Barentshavet,  og med Hammerfest som knutepunkt via ilandføringen på Melkøya. Dette er ressurser som NATO-landene – og EU – blir mer og mer avhengig av. De må derfor sikres – og en jernbane fra Skibotn til Alta vil være noe av det mest sentrale i en forsvarsstrategi for Norges og Europas viktigste naturressurser sammen med forsyningssikkerhet.

I dag ligger disse dyrebare ressurser  uten et troverdig forsvar, som må omfatte alle forsvarsgrener, men særlig sjøforsvar. Det er nesten utrolig å tenke på hvor lett det vil være for russerne å sette ut av spill noen av Europas viktigste energiressurser. Hvordan i all verden kan vi i Norge vise en slik mangel på ansvar i en så farlig tid som vår? Og glem den gamle måten å beregne den såkalte samfunnsøkonomiske nytteverdi. Regnstykket blir et helt annet med verdien for sikkerhet og beredskap, basert på grensekryssende samarbeidsprosjekter.

Den norske regjering unngår ikke lenger Nord-Norgebanen. Det er selvsagt ikke småpenger det er snakk om heller. Den svenske nasjonale infrastrukturplan for 2022 – 2033 rulles nå ut i full bredde. Sluttsum for planen er  881 milliarder SEK, og av dette går 437 milliarder SEK til jernbanen.  Det er en sterk svensk tverrpolitisk oppslutning om  satsning i Nord-Sverige.

Planen er laget slik at den har en etappe to fra 2033 til 2037.  Kontinuitet og prosjektstyring med bruk av de beste kompetansebedrifter innen transport er en av årsakene til at svenskene kan bygge jernbane ned mot 50 prosent av kostnadene i Norge. Ta nå bare de 270 km med  Norrbotninabanan fra Umeå til Luleå. Her er prislappen 40 milliarder SEK, medtatt 250 bruer og 550 km med tilførselsveger!

Hva skjer i Norge? Et svar på dette spørsmålet får vi først i 2023 i og med fremleggelsen av KVU for Nord-Norgebanen. Det skjer parallelt med at KVU for nordnorsk transport som helhet fullføres. Dette gir ikke grunnlag for noe vedtak, og er knapt noe mer enn en avansert informasjonsinnhenting som skal brukes ved Nasjonal Transportplan for 2026 – 2037.

Men vi unngår ikke å måtte ta dette opp som hastesak i full bredde. Det vil de regionale myndigheter i Norrbotten sørge for. Først med Trafikverket i Sverige (den etat som har hovedansvar for alt av samferdsel), dernest havner den hos den svenske regjering og deretter vil svenskene ta opp saken med Norge, med henvisning til det nordiske forsvarssamarbeidet i NORDEFCO – og den særskilte svensk-norske avtale om samordning av jernbaneutbyggingen mellom våre to land.

Les også

Narvik kan bli enda viktigere, Stein Sneve

Les også

Vi tåler ikke en høyesterettsdom til

Les også

Nord-Norgebanen Fauske-Tromsø en nødvendighet for NATO