Hva har skjedd og hva skal skje, når og hvor? For få dager siden, fredag 29. januar, holdt Arktisk Jernbaneforum sitt første møte. Det er Fylkesrådet som 10.11. 2020 vedtok å opprette dette forumet, som eies og ledes av Troms og Finnmark fylkeskommune og «skal være en møteplass for aktører med ansvar, myndighet eller interesse for utvikling av jernbane i landets nordligste region».

Samarbeid skal innledes med kommunale jernbaneutvalg, NHO, LO, Sametinget, Forsvaret, UiT og næringsaktører m.fl. Målsettingen er å «bidra til bedre konkurransevilkår ved å utjevne de lange avstandene næringslivet i dag har til markedet», ifølge fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen (Ap).

Besteforeldrenes klimaaksjon, lokallag Arktis Tromsø og omegn, synes det er gledelig at Jernbaneforumet dessuten har satt seg som mål å bidra til å nå de nasjonale målene som er satt for reduksjon av klimagasser.

– En moderne jernbane vil bidra til å redusere utslipp av klimagasser som resultat av overgangen fra godstrafikk på vei, ifølge Kristina Hansen. Hun mener dessuten at «etablering av jernbane i fylket vil ha enorm betydning for å binde sammen regionen til et mer velfungerende bo- og arbeidsmarked, og bidra til å endre den negative befolkningsutviklingen fylket opplever.» A-Media har funnet at 75% av de spurte i de nordligste fylkene støtter bygging av Nord-Norgebanen.

Parallelt med dette har Samferdselsdepartementet 16. januar kunngjort at det skal gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge, som gjelder alle transportformer, ledet av Statens vegvesen. Her heter det at «E6 har en sentral rolle, sammen med luftfarten og sjøtransporten.» Mens «KVU-en skal også utrede en forlengelse av Nord-Norgebanen fra Fauske til Tromsø», pluss delstrekninger i regionen. Utredningen skal være ferdig sommeren 2023. Hvorfor prioriteres vogntogene og flyene? Skal de gjøre det jernbanen kan gjøre mye bedre?

I mellomtiden har nemlig, ennå lenger borte, Europakommisjonen presentert sin nye mobilitetsstrategi. Den har utropt 2021 til European Year of the Railway.

Målsettingen der er å redusere klimagassutslippene i transportsektoren med 90 prosent innen 2050. Mens klimagassene i dagens EU er redusert med nesten 25 prosent siden 1990, har utslippene fra transport økt med nesten 30 prosent fra 1990 til 2017. Hovedmålet er derfor å redusere avhengigheten av fossilt drivstoff, og skifte fra vei til bane.

Vi blir dessuten innrullert i EUs «Green Deal», for Norge vil bli bundet av disse vedtak via EØS: den norske regjeringen har da satt seg som mål å halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030. Men i tillegg til gulrot har EU vedtatt en pisk: fra 2030 å innføre et tøft avgiftssystem for karbonutslipp forårsaket av transport inn i EU, altså våre vogntog med sjømat.

Europakommisjonen tar videre bl.a. sikte på en dobling av persontrafikken med høyhastighetstog innen 2030, tredobling innen 2050 og dobling av gods på bane innen 2050. Har noen tenkt på det i Norge? Vi som gjennomsnittlig foretar 10 ganger så mange flyreiser per innbygger enn den gjennomsnittlige europeer. Utredningene som det anerkjente Deutsche Bahn International gjorde på oppdrag fra Norsk Bane i perioden 2008 - 2012 viste at høyhastighetstog i flerbrukskonsept for person- og godstrafikk kan redusere vei- og flytransport i Norge betraktelig og samtidig være økonomisk lønnsomt. Norsk Bane har også sett nærmere på dette konseptet for Nord-Norge.

De snakker om reisetider på ca. 4 timer og 15 minutt Trondheim – Tromsø, med flere stopp underveis og ca. 6:30 Tromsø – Oslo. Det vil også binde landsdelen tettere sammen internt, med reisetider som f.eks. 50 min fra Tromsø til Narvik, 2 timer til Bodø og 2:15 til Mo i Rana, og la turister lynfare mot nord og se landskapet live, istedenfor 10 km fra luften.

Godstog vil bruke bare et døgn direkte til Mellom-Europa og 12–14 timer mellom Nord-Norge og Oslo. Sjømat kan leveres i ekspressfart til markedene. Asko gikk 1. april i fjor over fra trailer til transport på bane. Nordover fra Trondheim til Bodø erstatter toget 13.000 vogntog årlig, og det tar med sjømat sydover.

Ny høyhastighetsbane vil gi en langt bedre situasjon for reindrift enn Nordlandsbanen i dag. Den vil være 100% inngjerdet, der den ikke går i tunnel. Jernbane gir dessuten langt mindre arealinngrep enn vei: dobbeltsporet jernbane er om lag halvparten så bred enn firefelts motorvei, men har kapasitet som 16 felt, også på grunn av høyere tunnelandel.

Høyhastighetstog i et slikt «flerbrukskonsept» vil i stor stil ta vare på klimaet.

Norsk Bane argumenterer med at «jo mer konkurransedyktig en jernbane er, jo mer klimavennlig, pga. mer transport overført fra godstrafikk, fly og biler». På bakgrunn av Europakommisjonens jernbanesatsing og planer om store avgifter på vei, vil det også gjelde andre veien: jo mer klimavennlig jernbane, desto mer konkurransedyktig næringsliv!

Arktisk Jernbaneforum har ei viktig oppgave: å få løftet jernbane til Nord-Norge inn i Nasjonal Transportplan 2022-2033!