Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms ser på Nord-Norgebanen som en hastesak for klimaet og landet, i dobbel forstand: Vi trenger høy fart fremover for Nord-Norgebanen. Men vi trenger også høy fart på Nord-Norgebanen, for best mulig klima-, miljø- og samfunnseffekt for banen. Vi inviterer derfor til åpent møte om dette i Rødbanken førstkommende mandag kveld.

I jakt på elektrifisering som klimatiltak er det underlig at mange overser at vi i tog allerede har et velprøvd, elektrifisert og effektivt transportmiddel. Tog bruker i tillegg langt mindre energi enn andre transportmidler, tar langt mindre areal enn vei, unngår mikroplast og andre skadelige utslipp fra vei- og dekkslitasje – og vil redusere ulykker.

Moderne tog er også svært raske. Og høyhastighetstog er ikke noen uprøvd visjon; i Japan er de brukt siden 1964, i Europa siden 1982. Dette har skjedd ut ifra en politisk målsetting om å knytte landet bedre sammen internt, og videre til andre land. Nå oppfordrer FNs klimapanel, Det Internasjonale Energibyrået (IEA) og EU til en overgang fra fly til tog for å nå klimamål.

Hva betyr det i norsk sammenheng? Høyhastighetsbaner for rundt 300 km/t vil gi reisetider som ca. 6 ½ time Tromsø–Oslo, 2:15 timer Mo i Rana–Tromsø, 2 timer Bodø–Tromsø og 1:20 timer Sortland–Tromsø. Godstog på banene vil bruke ca. 12 – 14 timer fra Nord-Norge til Oslo eller et døgn til markedene i Europa. En slik bane gir stor klimaeffekt. En moderne Nord-Norgebane kan trolig redusere klimautslipp med 1 – 2 millioner tonn CO2 årlig ifølge Norsk Bane.

Tog utnytter energien mest effektivt og kan bruke vannkraft direkte fra strømnettet uten å måtte bruke strøm for å produsere batterier eller hydrogen, eller for den saks skyld å måtte frakte med seg disse blytunge energikildene. Mer trafikk over fra bil, trailere og fly til energieffektive tog vil altså spare strøm. Et nasjonalt nett av høyhastighetsbaner i flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk vil redusere energibruken med ca. 10 TWh årlig, ifølge Norsk Bane.

Fylkesråd for samferdsel og leder for Arktisk Jernbaneforum, Agnete Masternes Hanssen, skrev før jul en orientering om Status rundt arbeidet med realisering av jernbane i Troms og Finnmark. Til vår glede ser vi i Besteforeldrenes klimaaksjon at «klima og miljø» nevnes som «noen av de viktigste grunnene til at realisering av jernbane i Troms og Finnmark fylke må på plass». For «næringslivet og mulighetene til verdiskaping», argumenteres det med at «jernbane vil få varer produsert i regionen til markedene raskere, sikrere og med langt mindre klimaavtrykk, der tid i dag utgjør en stor kostnad».

Det er oppløftende at Arktisk jernbaneforum setter seg høye mål og tar følgene av klimaendringene som hjemsøker vår klode på alvor. For dette er allerede ramme alvor. I 2020 var 10 millioner barn i verden på klimaflukt. Redd Barna skriver at hvert tredje barn i verden rammes av klimakrise og fattigdom samtidig. FNs barnefond, Unicef, rapporterer at klimakrisen truer livet til 1 milliard barn. Vi kan ikke i vårt, foreløpig, trygge Norge, lukke øynene for følgene av klimaendringene ellers i verden. Selv da forsvarssjef Eirik Kristoffersen nylig omtalte alvoret i krigføringen i Ukraina, minnet han om at den virkelige trusselen i vår tid er klimaet.

Fylkesråden nevner også arbeidet med «Regional transportplan» der det «stadfestes realisering av jernbane som en regionalpolitisk prioritet», og «følgende fremmes som viktig for fylkeskommunen i dette arbeidet: *Hurtig realisering av moderne jernbane i Troms med gode forbindelser nordover til/gjennom Finnmark, østover til Finnland/Sverige i tillegg til sørover til Nordlandsbanen/Ofotbanen. *Modernisering av Nordlandsbanen med utslippsfrie løsninger.» (min utheving).

Det er verd å notere seg at Arktisk Jernbaneforum går inn for «moderne jernbaner». I tillegg til å samarbeide med de mer tradisjonelt orienterte jernbaneforumene, vil vi derfor oppfordre Arktisk Jernbaneforum til også å søke samarbeid med lyntogforumene i Rogaland, Vestland [gamle Hordaland og Sogn og Fjordane], Vestfold og Telemark, Gudbrandsdalen/Mjøsa og Møre og Romsdal.

De arbeider for et nasjonalt nett av høyhastighetsjernbaner, inkludert Nord-Norge, i et flerbrukskonsept for langdistanse-, regional- og godstrafikk. Baner som vil bety en radikal reduksjon av klimagassutslipp og vil kunne eliminere avstandsulempene i vårt langstrakte land. De beslaglegger dessuten langt mindre av naturen enn “høyhastighets”-veier.

Arbeidet for Nord-Norgebanen må også ses i sammenheng med utvikling av jernbanen i resten av landet. Nasjonal Transportplan for 2022-2033 sier at «regjeringen vil gjennomføre en høyhastighetsutredning for strekningen Oslo–Trondheim». Det jobbes også med moderne bane videre fra Oslo til Göteborg (1 time). Fehmarnbelt-tunnelen for tog og bil mellom Danmark og Tyskland skal stå ferdig i 2029. Med Nord-Norgebanen mangler vi da bare modernisering av Nordlandsbanen, så er vi alt “i Europa”.

Besteforeldrenes klimaaksjon gleder seg over Arktisk Jernbaneforum sin fremsynte statusrapport. Her bør Kunnskapsbanken for Nord-Norge følge etter, og myndighetene som har fått ansvar for å utvikle landsdelens samferdsel og jernbane. Så må en se forskjell mellom en “billig bane” og en “lønnsom bane”. En kan spare seg til fant: en bane med lav fart vil gi langt mindre utvikling enn høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept, som i første rekke betyr et kvantesprang for klimaet. Besteforeldrenes klimaaksjon inviterer til et åpent møte for å dele viktige perspektiver om Nord-Norgebanen. Se annonse