Det har i de siste årene kommet til nye kapitalkilder med mye kapital som kan finansiere bedrifter i vekst. Det er få nord-norske bedrifter som benytter eller klarer å kvalifisere seg for slik finansiering. Hvorfor?

I 2021 var det ca 121 milliarder (mrd) kr i tilgjengelig kapital i ca 50 aktive eierfond i Norge fordelt på 18 mrd i tidligfasefond og 103 mrd i oppkjøpsfond. Ca 60% av denne kapitalen investeres i Norge. Denne kapitalmengden har fordoblet seg fra 2020 da den var på 55 mrd. I 2020 investerte aktive eierfond for ca 9,5 mrd, fordelt på 340 mill kr i såkornfasen, 1.170 mill i vekstfasen og hele 7.940 mill i oppkjøpsfasen. Oppkjøpsfond er størst og opererer i børsmarkedet ved oppkjøp og restrukturering av store bedrifter. De aktive eierfond deltar aktivt i bedriftene gjennom løpende strategisk utvikling i tett samarbeid med styret og ledelsen og tilfører ikke bare kapital, men også kompetanse og nettverk. Tidligfase børsen Euronext Growth satte også ny rekord i 2021 med 68 nynoteringer, opp fra 49 i 2020. Av de 68 nynoteringer i 2021 var det kun 3 fra landsdelen, hvorav en fra vår portefølje Lytix Biopharma. Siden starten av denne børsen i 2016 og til utgangen av 2020 er innhentet ca 15 mrd kr til disse selskapene. Totalt er det notert 120 bedrifter på Euronext Growth, hvorav 5 fra landsdelen. I tillegg til har det unoterte markedet og opptak av obligasjonslån vokst betraktelig de siste årene.

Vekstbedrifter blir i oppstartsårene finansiert med ca 75% privat egenkapital og ca 20 % offentlig støtte. Slike bedrifter har ofte sine ressurser knyttet til immaterielle verdier, hvor aktiva i balansen (ansatte) går inn og ut døra hver dag. Derfor er det vanskelig å oppnå tradisjonell bankfinansiering uten å fremvise reelle panteverdier eller eksterne garantier.

Undersøkelser viser at tilgang på risikovillig egenkapital er vel så viktig som forskning for å skape nye bedrifter. I USA har de aller fleste nye selskap på børsen og selskap som kommer med ny teknologi vært finansiert av tidligfasefond. Analyser viser også at bedrifter med aktive fond som deleiere har høyere vekst i omsetning, sysselsetting og verdiskaping enn andre sammenlignbare bedrifter. Utviklingen av slike finansieringskilder i Norge er 10-15 år bak USA. Ifølge Wall Street Journal investerte investorene 93 mrd dollar (837 mrd kr) i såkorn- og tidligfase oppstartsselskap i 2021. Til sammenligning var dette beløpet på 52 mrd dollar i 2020 og 30 mrd dollar i 2016. Samtidig har verdsettelsen av oppstartsselskapene skutt i været.

I Nord-Norge er det i dag ingen såkornfond som kan investere i nye bedrifter og kun to aktive eierfond med svært begrenset kapital for nyinvesteringer. Dette kan være noe av årsakene til at vi fra landsdelen ikke klarer å henge med i de nye finansieringsformene. Det store gapet i risikovillig kapitaltilgang i landsdelen i dag er å finansiere opp egenkapitalbehovet i etablerings- og tidlig vekstfase i emisjoner fra 10-100 mill kr, fasen før slike bedrifter er kvalifisert for større aktive eierfond og Euronext Growth.

Det er positivt at Regjeringen har besluttet å sette opp et nytt investeringsfond i Nord-Norge og stiller opp med 400 mill kr hvis private investorer går inn med det samme beløp, dvs et fond på 800 mill kr. Staten vil gå inn med dette beløpet på samme betingelser som de private, dvs at dette fondet kan betegnes som et rent investeringsfond som ikke får statlig risikoavlastning for å investere i tidligfaseselskap slik flere nyetablerte såkornfond i Sør-Norge har fått. Investeringsfond investerer tradisjonelt i selskap etter etableringsfasen.

De 5 såkornfond som er etablert etter 2014 i Sør-Norge har fått statlig kapital på ca 1,0 mrd kr og der staten yter en risikoavlastning (rabatt) på 25% ovenfor private investorer for at fondene skal/må investere i tidlig fase. Disse fondene har en kapitalbase på ca 2,5 mrd. Erfaringstall fra såkornfond etablert i 2006 tilsier at 2,5 mrd vil generere en kapitaltilførsel på 18-20 mrd kr til oppstartsbedrifter i all hovedsak i Sør-Norge, da forvaltningen av disse fondene ligger i sør. Per dato er alle såkorn- og tidligfasefond lokalisert i Sør-Norge. Selv om de nye såkornfondene kan investere i hele landet er det en kjensgjerning at slike fond gjør de fleste investeringer i nærområdet «kirkespireeffekten». Meg bekjent er det bare gjort 1 investeringer i landsdelen fra de nye såkornfondene.

I 2006 bidro Regjeringen til å etablere 5 såkornfond lokalisert til byer med breddeuniversitet, hvorav Norinnova Invest i Tromsø. Disse fondene var fullinvestert i 2013 og har bare gjort oppfølgingsinvesteringer i egen portefølje etter dette. Investeringene fra disse fondene begynner nå etter 10-12 år å vise resultater og i Norinnova Invest på lik linje med såkornfondene i sør. Dette handler om tidlig egenkapital av en viss størrelse til vekstbedrifter som har produkter som kan nå internasjonale markeder. Disse 5 såkornfondene har fra etablering og ut 2020 investert i 89 vekstbedrifter for 1.261 mill kr (12%) og andre private ko-investorer kr 7.140 mill (69%).

Av total kapitalførsel til disse bedriftene på 10.387 mill kr, var andelen av privat risikovillig egenkapital på i alt 8.401 mill kr (81%), tilskudd (Innovasjon Norge, Forskningsrådet og EU-tilskudd) kr 1.640 mill (16%) og bank finansiering 372 mill kr (4%). Norinnova Invest har i mange år benyttet de nye finansieringskildene for risikovillig egenkapital. Det er i Norinnova Invests 21 porteføljebedrifter tilført risikovillig egenkapital for i alt 1.863.000.000 kr og som er en stor mangelvare i landsdelen i dag. Inklusiv solgte bedrifter har fondet vært med på å utvikle ca. 500 høyteknologiske arbeidsplasser som har høy vekstrate i dag. Disse bedriftene omsatte for ca 800 mill kr i 2020 hvor 80% gikk til eksport. Dette viser at tilgang på risikovillig egenkapital er flaskehalsen for å få opp nye vekstbedrifter.

Staten har i tillegg bygd opp heleide investeringsfond i Sør-Norge, Oslo; Oljefondet med en forvaltningskapital på vel 12.000 mrd kr og 550 ansatte, samt Folketrygdfondet med kapitalbase på 326 mrd og 51 ansatte, Bergen; Argentum på 19 mrd med 27 ansatte, Trondheim; Investinor på 4,5 mrd og 30 ansatte og i Stavanger; Nysnø med fokus på klimainvesteringer på 2,4 mrd og 12 ansatte. I alle disse byene har disse egenkapitalmiljøene bygget opp kompetanse og aktive investeringsmiljøer med store ringvirkninger for nyskaping.

Nå må det være Nord-Norges tur for nytt såkornfond og et nytt heleid statlig investeringsfond med fokus på et HAV av muligheter innen havbruk og marin bioteknologi. Aktiv næringspolitikk betyr å prioritere og skape rammevilkår og vekst i alle regioner i landet. Ikke minst i nord der mangel på risikovillig egenkapital er størst og det er langt mellom investorer. Her kan den nye regjeringa vise hva de mener med aktiv næringspolitikk.