- Med kraftig vekst i sjømatnæringen og nye grønne industrier kan Nord-Norge nå 150 milliarder kroner i eksportinntekter innen 2030 - altså nærmere en tre-dobling av dagens eksportverdi. I det grønne skiftet må det satses mye mer på Nordlandsbanen og Ofotbanen, der vi har enormt potensial, sa fylkesråd i Nordland, Svein Eggesvik, da han viste fram konkrete planer og prosjekter for Jernbanedirektoratet og andre jernbanefora for et par uker siden.

Fylkesråd Eggesvik har jo helt rett i sine framtids-vyer når det gjelder næringsutvikling og eksport i nord. Det er bar en hake ved regnestykket hans, skal man flotte seg på vegne av hele landsdelen, kan man ikke operere kun med Nordlandsbanen og Ofotbanen. For Nord-Norge stopper som kjent ikke i Bodø eller Narvik. Troms og Finnmark er, med sine enorme naturressurser og potensial som framtidig mat-leverandør til verden, trolig større enn Nordland.

Så er det selvsagt Eggesviks oppgave som fylkesråd i Nordland, å snakke fylkets sak. Men det er en kjent sak at det ikke er politisk stemning for Nord-Norgebanen når man beveger seg sørover fylkesgrensen fra Troms. Og det hjelper ikke på framtidig samferdsel nord for Ofoten, om man får ørten sidespor på Helgeland.

Nord-Norgebanen har så mange fiender. Å betrakte den som det samfunnsløftet den er, som framtidig og helt nødvendig infrastruktur for transport av det vi skal leve av etter oljen, faller mange tungt for brystet.

Så har da Norge heller ikke så mye å vise til som jernbanenasjon, og slett ikke nord i landet. Ofotbanen ble bygd av svenskene, av tøffe rallare som gjorde en heroisk innsats. Byggingen av Nordlandsbanen er et dystert kapittel. Slavearbeidet som la grunnlaget for strekningen Mo i Rana – Fauske, er vel kjent. Tusenvis av sovjetiske krigsfanger sleit ondt her, mange med livet som innsats under det beinharde regimet til den tyske okkupasjonsmakten, og norske myndigheter som så det som svært nyttig å sette syke og utmagrede krigsfanger til dette blodslitet.

Det måtte en krig til for å få fart på Nordlandsbanen. Må det en ny krig til for at det samme skal skje med videreføring av tog-skinner nordover?

Ting kan tyde på det. For med krigen i Ukraina har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg radikalt. Analytikere peker på at med Sverige og Finlands som medlemmer i Nato, får nordområdene og grenseterritoriet mot Russland en helt annen militær status.

Kommentator i Morgenbladet, Aslak Bonde, skriver at sannsynligheten for utbygging av skinnegående transport nord for Narvik, har økt betraktelig. Han er ikke alene om dette synspunktet. Flere har tatt til orde for det samme i innlegg på Nordnorsk debatt.

I forhold til den mektige og krigerske naboen i øst, vil Sverige og Finland trolig velge samme strategi som Norge: lavspenning og ingen store allierte baser. I stedet vil man organisere og lokalisere eget forsvar, slik at Nato kan komme til rask unnsetning i en krisesituasjon. Da trenger man transportmuligheter for utstyr og soldater, fra havner i nord og videre østover inn i nabolandene, der de, nær sagt selvfølgelig, allerede har et jernbanesystem som kan ta det videre.

Kravet om Nord-Norgebanen kan med andre ord forsvinne som gjenstand for harselering og tulle-utredninger, det kan bli en sikkerhetspolitisk befaling som ikke lar seg affisere eller stoppe av motstand og snubletråder fra de som ikke vil ha banen. For når krigen i Ukraina tar slutt, vil frykten for russerne fortsatt være der, selv om Putin skulle være ute av dansen. Overfallet på et fredelig naboland, grusomhetene og krigsforbrytelsene tar det generasjoner å glemme.

Planene om Nord-Norgebanen trenger å komme inn på flere spor. Det er produsert utallige utredninger om banen, mer eller mindre fantasifulle og virkelighetsfjerne, og alltid med en bakenforliggende vrangvilje hvor konklusjonen er gitt på forhånd: det blir altfor dyrt!

Nord-Norgebanen trenger å bli sett på med nye øyne, fra folk som har andre perspektiver, innsikt og ståsteder. Det siste den trenger er nye utredninger og regnestykker etter mønster fra telling av dagpendlere i hovedstaden.

I så måte er fylkesråd Eggesviks framtidsvisjoner med kraftig vekst i sjømatnæringen, nye grønne industrier og enorme eksportinntekter fra nord, det beste argumentet Nord-Norgebanen kan få!