Gå til sidens hovedinnhold

Nord-Norge som internasjonal sone og pilot for nye løsninger?

Fokus på person og ikke sak fremmer ikke Nord-Norge.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

"Vi må etablere Nord-Norge som en slags internasjonal sone. Som ikke ser begrensninger, bare muligheter, og henter folk og kompetanse fra hvor som helst, til der det trengs." Dette foreslo Stein-Gunnar Bondevik i en kronikk i avisa iTromsø 10. april.

Det er en spennende tanke - og vi er faktisk flere bedrifter i nord som allerede har et slikt perspektiv. Hos oss i Akvaplan-niva har 41 % av de ansatte utenlandsk bakgrunn og 20 ulike nasjonaliteter er representert i bedriften. I Framsenteret, hvor vi holder til, er det mange internasjonale forskere. Dette er folk med topp nordområde kompetanse, som bor her og bidrar til at Tromsø er internasjonalt ledende innenfor arktisk forskning (og mye annet).

Det har i det siste vært skrevet mye om nedgangen i befolkningen i distriktene. Blant annet har dette vært omtalt i de to utredningene fra Distrikstnæringsutvalget og Demografiutvalget som kom i fjor høst. Konsekvensen av befolkningsnedgangen er at mange bedrifter og offentlige tjenester sliter med å få nok og riktig arbeidskraft. Det begrenser mulighetene for vekst og verdiskaping, og skaper bekymring både for oss som er ledere i det private næringsliv og de som leder våre offentlige tjenester.

Realiteten som beskrives er at det er ungdommen og de unge voksne som har flyttet, og med det har også fødselsoverskuddet blitt redusert. Med andre ord dobbel effekt. I tillegg har vi færre innvandrere nå enn tidligere. Det er mange grunner til at vi har fått en slik utvikling, men konklusjonen fra utvalgene er at mye av dette henger sammen med sentralisering over lang tid, blant annet gjennom at kommunale og statlige tjenester har vært flyttet fra distriktene til sentrale strøk. Men en del handler også om folks forventninger til et moderne bosted med alt fra jobbmuligheter, fritids- og kulturtilbud til muligheten for å finne seg en partner.

Det jeg er opptatt av er hva kan vi gjøre med det, vi som er bedriftsledere. Hvordan skal vi tiltrekke ny kompetanse til nord? Vi kan jo begynne med å høre på hva ungdommen sier, våre fremtidige arbeidstakere.

Identitet og stolthet

Ungdomspanelet til nordområdemeldingen (Meld. St. 9) er opptatt av at vi må snakke om nord på en annen måte enn det som ofte er tilfelle i dag. De sier tydelig at man "tiltrekker ikke unge flinke folk hvis de blir fortalt hvor trasig alt er i Nord-Norge" og samtidig sier de at "myndigheter og media må tenke på hvordan Nord-Norge fremstilles. Det bør jobbes for å endre negative bilder og stereotyper. Hvis det blir mye krangling og nedsnakking, virker det negativt på unge".

Ungdommene peker på noe som er veldig viktig og som jeg også registrerer. Dessverre er det en lei tendens til at når noen våger å ytre nye tanker i offentligheten så slås det ofte ned ved å finne noe som hefter ved personen som ytrer dette eller å peke på "feil" i det som sies. Dette i stedet for å ta fatt i det som er ideen og komme med nye forslag som ville forbedret ideen. Min opplevelse var at debatten i Nordlys slo inn på et slikt negativt spor i etterkant av Bondevik sitt innlegg. Disse tendensene skremmer nok vekk både ungdommen og andre mer erfarne personer. For egen del er jeg glad i en god og gjerne tøff dikusjon og har mange ganger uttalt meg i media. Men jeg må innrømme at jeg ofte tenker på om det er verdt å stikke hodet frem, når jeg ser hvordan det i mange tilfeller blir fokus på person i stedet for sak.

Innovasjon og samarbeid

Et annet poeng som ungdommen tar opp er at "vi trenger innovative bedrifter som skaper verdier og oppretter nye arbeidsplasser." Deres forslag er at Nord-Norge kan være pilot for nye løsninger. Det er en spenstig ide, og som jeg oppfattet også ligger i Bondevik sitt utspill.

Nordnorsk næringsliv går relativt godt og gir et betydningsfullt bidrag til velferd og bosetting i landsdelen. Det er ingen tvil om at vi også har potensial for videre positiv utvikling. Men de fleste bedriftene i nord er små eller mellomstore, så hvis vi skal klare å konkurrere nasjonalt og internasjonalt om de talentfulle hodene og hendene så må vi samarbeide.

Et viktig prosjekt som vi i Akvaplan-niva jobber med er Arctic Frontiers. På mange måter kan man si at Arctic Frontiers er eksempel på en slik pilot som ungdommen etterlyser. Det hele startet for 14 år siden med et ønske fra en gruppe forskere og bedriftsledere om å skape en arena for formidling av kunnskap om de naturressursene vi har i nord og hva som er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling. I dag har det utviklet seg til en av de viktigste internasjonale møteplassene for arktiske spørsmål, med noen tusen deltakere til sammen på alle arrangementene.

Suksseen til Arctic Frontiers er at kunnskapsplattformen er bygget opp i et tett partnerskap mellom et helt "landslag" av samarbeidspartnere – fra næring, forskning, undervisning, forvaltning, politikk og andre som har en interesse for og kunnskap om Arktis og hav. Ungdomspanelet trekker frem ungdomssatsingene Arctic Frontiers Young og Emerging Leaders som viktige arenaer hvor unge får erfaring fra internasjonalt samarbeid.

Visjoner, samarbeid og raushet

Hvis jeg skal oppsummere hva jeg har lært av ungdommens innspill til hvordan vi kan tiltrekke oss ny kompetanse i nord så er dette det viktigste;

  • La oss være tydeligere på det vi har av ressurser og hva som er mulighetene her i nord
  • La diskusjonene i media og i andre sammenhenger være preget av raushet og respekt
  • Inviter til samarbeid både regionalt, nasjonalt og internasjonalt

Jeg inviterer til å ta kontakt for nye idéer til samarbeid, gode prosjekter eller deling av erfaringer og brainstorming om hvilke visjoner vi skal ha for nordområdene i fremtiden.

For å sikre at det ikke blir noen misforståelser mht min person så vil jeg opplyse om at jeg var medlem i det offentlig oppnevnte Distriktsnæringsutvalget. Jeg er ikke medlem i noe politisk parti men har flere styreverv, blant annet i Innovasjon Norge og Fiskeribladet.

Kommentarer til denne saken