Forklaringen er enkel: Deler av nordnorsk hærmiljø, støttet av LO, tror de vinner hvis de får nye stridsvogner for 10-15 milliarder, men taper fordi ny teknologi om få år vil gjøre stridsvogner irrelevante. Teknologien, med derav følgende krav fra både Nato og trusselbildet, vil fremtvinge svære investeringer i fremtidens hær. Hvis vi da har svidd av 10-15 milliarder på nye stridsvogner, blir de å sette i garasje for å frigjøre driftsmidler og lønnshjemler for fremtidens krav.

Nord-norsk industri som måtte tro at det ligger en fremtid i å skru på nye stridsvogner, vil oppdage at det er en helt annen teknologi som vil generere kontrakter, høyverdige arbeidsplasser og bedriftsutvikling. Og er man ikke på bittet, vil denne utviklingen komme i sør der bedrifter har øynene åpne og innser hva som kommer.

Hva er sakens kjerne?

Sakens kjerne er også enkel: Militærkonservativ tankegang er at nybygde stridsvogner med ny teknologi vil være fremtiden. Men dette blir å putte ny teknologi inn i et foreldet konsept, som å digitalisere et kølfyrt damplokomotiv.

Stridsvogner utmanøvrert

Et eksempel kan belyse konsekvensene: Norsk presse overså det foreløpige høydepunktet i det russiske spillet på grensen til Ukraina i vår og i høst. 26. april sto plutselig 98. Garde (elite) fallskjermjegerdivisjon på flybasen ved Taganrog. Raskt lastet de inn i Il-76 transportfly som tok dem over Azovhavet. De hoppet, symboltungt, ut over Krim. Flyene shuttlet og fulgte opp med en uovertruffen russisk spesialitet, lette panservogner som kan slippes i fallskjerm.

Militærkonservative tviholder på at i krig vil russerne komme rullende tungt og tradisjonelt inn i Finnmark. Det er jo mulig, men det blir stadig mer sannsynlig at de vil gjøre som 98. Garde demonstrerte. Luftlandestyrker, støttet av marineinfanteri langs kysten, kan gå over og utenom og sette seg fast på en større kystøy eller fler, fra Sørøya og sørover kanskje inn i Lofoten. Det er jo ute på kysten de har noe å gjøre, for å etablere et fremskutt «bastionforsvar» utover i Atlanteren for basene på Kola. Og siden de vil trenge en flyplass, skal vi ikke se bort fra at de vil ta Andøya. Angrepet vil være støttet av intensive missilangrep mot Ørland for å sette ut den sårbare konsentrasjonen av F-35 der. I et slikt scenario vil norske stridsvogner ikke komme i posisjon til å avgi et eneste skudd. Ikke ett. Sjakk matt.

LO-nei til arbeidsplasser?

Ser ikke LO i nord at den fremtidige teknologien, slik den skyter fart i andre Nato-land, ligger i konseptet som handler om lette og middelstunge bemannede og ubemannede kjøretøyer og fartøyer, støttet av helikoptre og droner og med store antall hyperavanserte sensorer og en ny, epokegjørende generasjon presisjonsvåpen, og med integrert digital ledelse backet opp av kunstig intelligens? Kan LO tygge litt på to momenter?

Det er i denne teknologien det ligger fremtidige sivil-militære, sikre og høyteknologiske arbeidsplasser; såfremt man ser tegningen og knytter støtte til bevilgninger opp til krav om satsing i nord.

Det er også her vi finner muligheten til høyteknologisk opplæring av nordnorske vernepliktige og lærlinger, slik svenskene utnytter sin kampflyteknologi til å gi vernepliktige en teknologisk grunnopplæring for videre militær eller sivil karriere.

Diesens forsvar

Striden har i stor grad stått om tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesens konsept. Man overser at Diesens forsvar støttes ikke bare av FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) men av den dominerende utviklingen i den vestlige verden og av Natos stadig mer dominerende preferanser. Russernes luftlandedivisjoner og marineinfanteri vil i økende grad bli integrert i et lignende konsept. Det vil øke et angreps tempo, fleksibilitet og presise slagkraft; mens vi planlegger å gå for stridsvogner som bare vil bli stadig tregere og mer klønete og sårbare i fremtidig strid. Diesens forsvar, derimot, vil på minutter kunne angripe og påføre fienden tap, det være seg på øyer ute ved kysten eller i Finnmark.

Moro i Tromsø

Det fremgår at Hæren vil vinterteste stridsvognene Leopard 2A7 og K2 Black Panther i februar. En utfordring kan være et scenario der luftlandestyrker og marineinfanteri lander på Ringvassøy-Senja, og ved Tromsø for å sikre seg infrastrukturen der. Test: Både stridsvogner og et Diesen-forsvar starter fra området Bardufoss. Hvem vil kunne gripe inn på øyene og hvem vil bli tilskuere til det som skjer der? Og hvem vil raskest, mest fleksibelt og med størst og mest presis slagkraft kunne engasjere fienden for å redde Tromsø?

Testene vil imidlertid ikke foregå i nord men på Rena. Da kan man jo kanskje «kappkjøre» til Oslo for å være med på å redde middagen i Stortingsrestauranten.