Bedre fiskekvoter, styring av kvoter nordover, forbedring av fylkesveiene, start på bygging av jernbanen nordover, og gjerne noen flere forsvarsmilliarder til Finnmark. Dette er grep som kan iverksettes uten de helt store utredningene. Og hvert eneste av disse grepene vil virke positivt på folketallet i nord.

Beslutninger er mangelvare, utredninger er overdimensjonert

Men Jonas og regjeringen, med Erna og forrige regjering, lager overflødige utredninger for å late som de gjør noe og skaper fremdrift. Tiden er inne til å beslutte istedenfor å utrede mer, iallefall hvis fraflyttingen skal snues.

Mange politiske miljøer tror at Norge skal leve av sjømateksporten etter oljealderen. Nord-Norge leverer idag over halvparten av hele Norges sjømateksport. Vi trenger bare at transportnettet forsterkes, så kan vi levere nye, enorme mengder sjømat til hele verdensmarkedet.

Samferdselsdepartementet har nylig, i slutten av februar 2022, etter 4-5 måneders «tenking», iverksatt en ny og omfattende «utredning» om hvor hen banebygging for Nord-Norgebanen bør begynne, og om den overhodet skal bli bygd.

Ofotbanen og Nordlandsbanen

Samtidig opplever vi at kapasiteten på Ofotbanen er sprengt av sjømatens sterke vekst. Istedenfor å iverksette dobbeltspor gradvis på Ofotbanen, så henviser man Ofotbanen til nye utredninger. Bane Nor har utredet KVU’er for Ofotbanens dobbeltspor både i 2019, 2018 og 2017. Nårtid blir det tid for bygging?

Istedenfor å iverksette kapasitetsvekst på Nordlandsbanen Bodø - Trondheim, så henviser man også Nordlandsbanen til nye utredninger. Fjerning av flaskehalser langs Nordlandsbanen har vært utredet fra Bane Nor i årevis. Når tid blir det beslutninger av slikt?

Med utredninger skal Initiativ-Norge kveles og Byråkrati-Norge forsterkes.

Fiskekvoter og Nord-Norgebanen

Istedenfor å prioritere plan og iverksetting for linjen Narvik - Tromsø, så lager man nye utredninger om spørsmål som bare er uavklart i sentrale politikeres og byråkraters tenkeboks. NNB har vært utredet flere ganger fra 1990 og tidligere. Vi plikter å benytte ubestridte erfaringer fra utførte utredninger.

«Alle vet» at strekningen Narvik – Tromsø bør prioriteres pga best forhold mellom investeringsbeløp, fraktmengder og inntekter. Nasjonsbyggingen i Norge første fase er ikke fullført før jernbanen er kommet fram til Kirkenes.

Istedenfor å beslutte midlertidige forbedringer av fiskekvotene, så lager man nye utredninger og avveininger. Mens gresset gror, så dør kua.

Istedenfor å sette igang med fylkesveiene, så lager man kunstige krav til fylkene om deltakelse i finansiering for å få statlige tilskudd. Veinettet ligger der som før uten nok kapasitet til Norges sjømatvekst.

Olje-overskuddet skaper Utrednings-Norge?

Så løsningene er her, men forståelsen og oppfattelsen blant sørnorske beslutningstakere er lite tilstede.

Olje-Norge med store penge-overskudd er en vesentlig årsak til et overdrevet utrednings-Norge. Hvor mye kan spares ved mindre utredninger?

Hvor mye vinnes ved bedre, raskere og mer effektiv beslutningsgang? Helt uvurderlige gevinster??

Stortinget har som kjent vedtatt en miljø- og klimamålsetting om overføring av godstransport fra veiene til jernbane og skip. Hver gang man klarer å utsette og forsinke Nord-Norgebanen med nye utredningspåfunn, så er det flerfoldige millioner tonnkm pr år som beholdes på veiene og holdes borte fra banedrift.

Skaper de en klient-landsdel?

Ved gjentatte utsettelser og forsinkelser av beslutninger og iverksettinger, så skaper man en klient-landsdel ved å sabotere fremskrittene.

Fylkespolitikere og lokale stortingsrepresentanter har en viktig oppgave her. De vet hvor skoen trykker, men de henger seg opp i partipolitikk istedenfor landsdelspolitikk.

Sjømatbransjen har sterkest posisjon i den internasjonale konkurransen. Nord-Norge har mest naturgitte fordeler, ledige sjømatarealer, og særlig i Finnmark. Hele landet tjener på bedre transportnett i nord.

Hva er feil med å investere våre penger i Norges fremtidige inntektsoverskudd etter oljealderen?