Helt siden Jonas Gahr Støre som utenriksminister reiste rundt i Nord-Norge i 2005 og talte om tidenes nordområdesatsing, har verdensbildet sakte, men sikkert, endret seg. Sammenstøtet mellom olje og gass i den store nordområdesatsingen og det grønne skiftet, ble enorm. Like stor ble den nylige kollisjonen mellom folk-til folk-samarbeidet i nord og krigen og anneksjonen av Ukraina.

Hva står vi igjen med av nordområdesatsing nå i 2022? En dvask «Troms(ø)-bane» som færre og færre tror på? En idiotisk flyplass-flytting 900 meter i Bodø? Begge disse er egentlig grelle eksempler på en total misforstått og ulogisk tro på hva som skal til for å løfte, samle og utvikle et Nord-Norge for fremtiden.

Hva er det
egentlig vi trenger i Nord-Norge? To svære batterifabrikker på Mo og i Narvik med billige og langsiktige strømavtaler som vil utnytte vår billige kraft, og samtidig gjøre den 400% dyrere for øvrig næring og for folk flest? Problemet er at vi mangler arbeidskraft i dag. Problemet er at det foreligger ingen planer om å bygge ut havvindkraft i nord i overskuelig framtid. Derfor må svaret bli nei takk i denne omgang.

Vi har fisk. Vi har naturressurser. Vi har havet. Vi har vær. Vi har kraft. Vi mangler god og effektiv samferdsel.

Noe lyntog
kan vi aldri få, til det er geografi, rettigheter og vær for utfordrende. Dermed ville en bane i nord bli for ineffektiv og lite fremtidsrettet. Så i stedet for å bygge en ineffektiv «Troms(ø)-bane», som planlegges lagt til indre strøk av Troms, langt fra folk og fisk, og som vil gjøre store inngrep i natur, dyrevelferd og samiske rettigheter, bør vi heller videreutvikle det vi har, til noe veldig mye bedre.

Jeg kjørte mye
i nord i sommer. Det gikk i 50 km/t opp fjellene, bak en trailer eller bak en bobil. Fisketrailerne gikk i 40 km/t opp fjellknausene, og i 90 km/t ned. Bobilene gikk sakte både opp og ned. Det var stadig farlige situasjoner der flere tok sjansen på forbikjøringer.

E6 bør bygges ut til tre filer med midtdeler, fra Trondheim til Nordkjosbotn, Alta eller Kirkenes, med sidearm til Bodø, Harstad, Tromsø, Hammerfest. Å kjøre fra Tromsø til Trondheim bør ta 10 timer, og Tromsø – Fauske fire timer. Det vil si 17 timer Tromsø-Oslo. Veien må rettes ut. Den tredje filen veksler fra nordgående til sørgående, med 110 km/t som fartsgrense hele veien og med god infrastruktur på lynladestasjoner. Da beholder vi mye av verdien i transportleddet i regionen, og unngår at de tar omveien ut av Nord-Norge. Vi i nord kjenner godt til trefeltsveier fra det tynnere befolkende Nord-Sverige. Der har man effektiv samferdsel som gjør det lett og raskt å komme seg fra nord til sør.

Havet er en
stor trafikkåre. I fremtiden kan miljøvennlige frakteskip bringe fisk fra nærområdet og ut i verden i mye større grad enn tilfellet i dag. Vi må ha 6-7 effektive havner med god veitilførsel som tar imot, og leverer.

Flyplasser – maks seks -sju i nord, og igjen, med god veitilførsel. Vi trenger ikke 26 flyplasser som vi har i dag, der en flybillett til Oslo koster 20 000 kr. For en innbygger i Tana skal det være lett og rimelig å komme seg til et fly som tar vedkommende raskt videre til Oslo. De 6-7 flyplassene kan ha gode flyforbindelser seg imellom, og selvsagt gode forbindelser til øvrige deler av landet. Det vil i mye større grad samle landsdelen.

Hva med toget? Jo, Fauske kan være transport-«hub» for næring, industri og passasjerer. Vi vil jo transportere varene våre effektivt i Norge, og en effektiv E6 skal jo kunne transportere gods og folk kjapt og effektivt til og fra Fauske. Ofotbanen fortsetter med malmen, og ikke så mye mer enn det.

Så til vår plagsomme og «livstrøtte» fylkeskommune. Hvis man ikke klarer å samle Nord-Norge til ett fylke og til en sterk region som kan ta opp kampen med de øvrige regionene i Norge, må man se på andre løsninger. Vi kan rett og slett dele Troms i to, der ene delen går til Nordland og andre delen til Finnmark. Kommunene i grenseområdet velger seg nord eller sør. Så enkelt kan det egentlig gjøres, hvis man «senker guarden» og ønsker utvikling.

Den store nordområdesatsingen
bør handle om å bygge sikker og effektiv samferdsel i hele nord, gjennom vei, luft og hav. Slik kan vi best forvalte våre fortrinn til havs og på land på en effektiv måte. En rask og sikker E6 er et enormt stort prosjekt, men såpass fortjener Nord-Norge nå. Håpløse lokale prosjekt, som en «Troms(ø)-banen» og «flyplass 900 m lenger bort» i Bodø må stoppes. Vi må først og fremst begynne satsingen på det som bra for hele landsdelen, samlet.

Velkommen skal du være, Gahr Støre, til en restart av den nordområdesatsingen som feilet så stort tilbake i 2005. Nå er det nye premisser som gjelder, der miljø, effektivitet og der de naturgitte og fornybare fordelene i nord må settes i høysetet.