Gå til sidens hovedinnhold

Nord-Norge er ikke en landsdel på respirator

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med protest og sentrum-periferi som understrøm blir man sårbar når man produserer en stortingsmelding med ganske lite konkret politikk. Særlig når den kommer fra en regjering som blør på meningsmålingene, og fredag svarte sine kritikere med å si at de har levert noe som handler om å «peke ut retningen» i nord.

Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet var raskt ute for å radbrekke en melding de hevder bare inneholder tomme ord og symboler. Det var det samme de rødgrønne partiene ble beskyldt for da de la frem sin egen nordområdemelding for ni år siden. Heller ikke da ble det løftet frem noen store kostnadskrevende tiltak. I nord er det forresten en slags naturlov at en stortingsmelding om nordområdene alltid blir møtt med forventninger om at det er en distriktspolitisk smørbrødliste som står på menyen.

Nordområdene er lokalpolitikk og internasjonal geopolitikk i samme gryte. Det er klimapolitikk og det er sikkerhetspolitikk. Det er NATO, FN og Nordland fylkesting i en og samme sekk.

Knapt en eneste nordlending vil merke noen forskjell i sine liv etter at meldingen er lagd frem. Selvfølgelig er det hyggelig at det drysser penger over viktige møteplasser som Riddu Riddu, Arctic Frontiers og de unge gründerne hos Norrinova.

Mest av alt fungerer meldingen som langtidsvarsel for landsdelen. Det er et grundig dokument som beskriver de store utfordringene i nord i full bredde. UD sine folk har reist rundt i tre år og arrangert høringsmøter, mange av dem på bedrifter i ulike bransjer. Da skapes det også en breddeforståelse som ikke kan avvises av noen som er opptatte av Nord-Norges plass i det nasjonale fellesskapet.

Det meste man trenger å vite om Norge kan man forstå ved å se på et kart. Nord-Norge utgjør langt over halve landet i areal, et enormt ressursskammer med sine store land og havområder.

Likevel er det en slitesterk myte at Nord-Norge preges av ulønnsomt næringsliv. Sannheten er at det skapes store verdier. Men fortjenesten har fått en knekk i et nedstengt samfunn. Det forsterker mangelen på risikovillig kapital i et næringsliv som i tillegg risikerer å bli kjøpt opp eller skylt vekk av internasjonal storkapital i kjølvannet av covid 19-krisen.

En annen stor utfordring er mangelen på arbeidskraft og den urovekkende forflytningen av mennesker fra distriktene til byene. Og selvfølgelig det anspente forholdet til vår nabo Russland. At forsvaret de neste årene skal øke tilstedeværelsen byr på muligheter for leveranser og innovasjon fra lokalt næringsliv. Men det er lett å glemme at militarisering også handler om å finne den riktige balansen mellom avskrekking og beroligelse.

Det er i dette store spennet nordområdepolitikken formes, i et landskap der handlingsrommet i norsk politikk også påvirkes av de store strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Noe av retningen for regjeringen er å satse på byer og tettsteder i nord. Det sies ikke rett ut, men i realiteten er det et gravskrift for små bygder uten et næringsgrunnlag.

Heldigvis har Regjeringen ikke lyttet til høye rop om nye statlige sentere knyttet til universitetene. Det har ikke vist seg å være noen trylleformel. Det har bare ført til at man ikke har maktet å bygge videre på de gode nasjonale kunnskapsmiljøene man tross alt har. Det er ikke behov for å sysselsette enda flere samfunnsforskere som ønsker å sikre seg en post på statsbudsjettet.

Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide har presentert noe som bryter med den tradisjonelle oppfatningen av livet i nord. At vi alle skal kunne bo der vi vil, og forlange det samme tjenestetilbudet overalt der folketallet stuper.

Den korte versjonen er at regjeringen ikke tror det er mulig. Den type erkjennelser lukter det ikke valgseier i nord av.

Men stortingsmeldingen virker å ha som ambisjon om slå ned bildet av Nord-Norge som en stakkarslig og trengende landsdel. Realiteten er at det finnes stor skaperkraft og en rekke miljøer med både konkurranseevne og høy kompetanse. Da nytter det ikke å tegne et bilde av en landsdel på respirator.

Kommentarer til denne saken