Alle er enige om at kompetanse er et viktig redskap for å komme ut av krisen vi nå er inne i. Arbeidsledigheten har truffet ulikt i Norge, samtidig ser vi at det lave utdanningsnivået i regionen gjør Nord-Norge særskilt utsatt. Nordnorske arbeidstakeres kompetanse forvitrer daglig. Det er derfor naturlig at denne landsdelen prioriteres og blir forsøksarena for et kompetanseløft.

Jeg leste nylig i media at teknologiselskapet Atea skal si opp femti medarbeidere rett og slett fordi kompetansen deres er utdatert. Ifølge Teknisk ukeblad mener forskere og fremtredende universitetsfolk at halvparten av det du vet i dag er foreldet eller upresis viten allerede om få år. Dette er fakta fra min egen bransje, men faren for å oppleve at kompetansen din blir utdatert er noe som angår alle arbeidstakere.

Det er ekstra grunn til å bekymre seg for Nord-Norge. Andelen som har høyere utdanning er lav, og ifølge Samfunnsøkonomisk analyse er det de nordnorske fylkene som har de størst utfordringer med å få tak i tilstrekkelig og riktig kompetanse ut fra bedriftenes behov. Dette overrasker meg ikke, blant annet ser vi at når vi hvert år spør ingeniørstudentene om hvor de vil jobbe, så er det færrest som vil nordover.

Myndighetene ser utfordringen med at arbeidstakerne trenger kompetansepåfyll for å både beholde og få nye jobber i et stadig raskere omskiftene arbeidsliv. De har derfor kommet med en kompetansereform. Ap har tradisjonelt støttet arbeidslinja, og NITO har hele tiden hatt en god dialog rundt dette med blant andre Kent Gudmundsen(H), som er nestleder for Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Samtidig mener NITO at kompetansereformen er for svak, og ikke en reform i ordets rette forstand. Reformen setter utdanningsgrupper opp mot hverandre. Den får dermed en gammeldags innretning med hovedfokus på kompetansepåfyll for en utdanningsgruppe, de med lavere utdanning. Samtidig ser vi i NITO, som en av landets aller største fagorganisasjoner, at utfordringene med at kompetanse blir utdatert er like gjeldende for de med høyere utdanning. Slik det er nå oppleves det som om gruppene settes opp mot hverandre. Alle bør få nødvendig etter – og videreutdanning, uavhengig av utdanningslengde. Kompetansereformen burde være en investering i å få Norge ut av krisen og investere i ny framtid.

Som sortlending bekymrer situasjonen i Nord-Norge meg litt ekstra. Det er på tide med ekstra satsing i denne landsdelen for å løfte og sikre kompetansen. Utfordringen med å sørge for at kompetanse ikke blir utdatert er nasjonal, men for å begynne et sted foreslår NITO at Nord Norge blir en testarena for kompetansepåfyll som en del av nordområdesatsingen. Selv om Atea – eksempelet viser at mangel på kompetanse kan ramme deg som lyn fra klar himmel, er etter og videreutdanning kanskje mest aktuelt for de som allerede har mistet jobben. Denne tragedien har rammet mange under koronaen og flere vil det sannsynligvis bli. NITO er blant annet bekymret for hva som vil skje med tallene når den utvidede permitteringsordningen går ut og mange arbeidsgivere kan finne på å komme med masseoppsigelser. Da er det viktig at myndighetene har snudd hver stein og står klar med kompetansepåfyllstilbud som raskt får ledige tilbake i jobb.

I den sammenhengen vil jeg slå et slag for de fire studieforbund som er underlagt Kunnskapsdepartementet, deriblant Akademisk Studieforbund hvor NITO er med. Disse forbundene er kraftige, effektive verktøy som har en digital struktur. De har en organisasjonsform som når medlemmene raskere og enklere. Ikke minst i disse koronatider er det dette viktig for å tilføre arbeidstakere den kompetansen de trenger. Jeg ønsker ikke å klage på tilskuddene i årets budsjett, men forventer at det kommer mer på sikt slik at studieforbundene kan oppfylle sin viktige funksjon.

Min oppfordring til politikerne i forkant av stortingsvalget er derfor:

  1. Gå for en moderne kompetansereform som gir alle som trenger det nødvendig etter -og videreutdanning.
  2. Sats på studieforbundene.
  3. Gjør Nord Norge til en testarene for etter- og videreutdanning. Lykkes vi her, lykkes vi i resten av landet.

Tar dere ballen?

  • Trond Markussen er president for de 92 000 ingeniørene og teknologene i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, NITO