Gå til sidens hovedinnhold

Nord er best når de blå kreftene forenes

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

De siste årene har Nord-Norge opplevd netto fraflytting og dermed også mistet verdifull kompetanse. Både tap av arbeidsplasser og utarming av distriktene kan fort bli resultat av de negative flyttestrømmene. Kan en felles forent innsats fra universitetene og forskningsinstituttene i nord bidra til å snu trenden?

Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og forskningsinstituttene Akvaplan-niva og Nofima har sendt et innspill til regjeringsforhandlingene i Hurdal. Med på laget er også Nordlandsforskning, NIVA og Havforskningsinstituttet i Tromsø. I innspillet til forhandlingene lanseres prosjektet «Blått i nord». Et prosjekt for å samle de blå kreftene for å skape enda mer verdiskaping i nord.

Det har i mange år vært et økende fokus på mulighetene som kan skapes i Nordområdene, noe som har vært beskrevet i en rekke strategier og offentlige dokumenter. Nordområdemeldingen – «Nordområdene – visjon og virkemidler» Meld. St. 7 (2011–2012) og Nordområdemeldingen – «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord» (Meld. St. 9 (2020–2021), viser til mulighetsrommet som ligger innenfor områdene fiskeri og havbruk, forskning, utdanning, næringsliv og offentlig forvaltning sett i et klima- og bærekraftperspektiv.

Nå får vi en ny regjering som i valgkampen har vært krystallklar på at det skal satset mer i nord og mer i distriktene. I disse dager legger politikerne siste hånd på regjeringserklæringen og trolig trer de ut på Slottsplassen noen dager etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram onsdag 13. oktober. Om ikke det står noe konkret om prosjektet «Blått i nord» i regjeringserklæringen, vet de i alle fall at universitets- og instituttsektoren i nord står klar til felles innsats for mer blå verdiskaping.

Vi ber ikke om penger. Vi ber om politiske signaler om hva den nye regjeringen ønsker med utdanning, forskning og næringsliv knyttet til de mulighetene havet gir. Mulighetsrommet er enormt. Det er en intens vilje til å bidra med utvikling og innovasjon. Ønsker den nye regjeringen fellesprosjektet, starter vi med et forprosjekt som gjennomfører en nullpunkt-kartlegging av mulighetsrommet og økonomiske forhold. Basert på funnene i forprosjektet utarbeides det konkrete mål med handlings- og investeringsplaner for alle deler av prosjektet.

Før vi kommer så langt må vi få med oss lokalpolitikere og næringslivet. Prosjektet har vi tenk å bygge opp langs fire hovedakser:

  • Utdanning og kompetanse: Dette vil bli ivaretatt gjennom de to universitetene som har aktiviteter fra Trøndelag i sør til Svalbard i nord.
  • Forskning, utvikling og innovasjon: Dette vil bli ivaretatt i et tett samarbeid mellom universitetene og de anvendte forskningsinstituttene.
  • Offentlig forvaltning: Det er avgjørende for «Blått i nord» at prosjektet har en sterk forankring i fylkeskommunene, kommunene og distriktene for å sikre at tiltak og initiativ har legitimitet hos befolkningen.
  • Næringsliv: Det er helt avgjørende at «Blått i nord» har en bred deltakelse fra regionens næringsliv, enten disse er i fiskeri, havbruk, foredling, leverandørindustri eller tjenesteytende næringer. Næringslivet vil kreve tilgang på kvalifisert arbeidskraft og nye, innovative løsninger.

La oss ta et eksempel på hvordan en felles innsats kan fungere: Kystsoneplanlegging ble identifisert i Nordområdemeldingen som en nøkkel for å utvikle mer næringsaktivitet og å gjennomføre gode prosesser for å sikre mer næringsutvikling. Det trengs kompetanse for at kommunen og fylkeskommunen kan lykkes med dette som grunnlag for vekst. Samlet besitter vi all nødvendig kunnskap.

Nasjonal satsing på nye marine arter er et annet eksempel. UiT, Nord universitet, Nofima, NIVA og Akvaplan-niva er i startgropa for å ta en slik satsing videre sammen med næringsaktørene. Vi ser stor optimisme innen torskeoppdrett, oppdrett av kråkeboller, tare og andre arter. Men det tar tid og krever betydelige ressurser å utvikle nye arter fram til kommersiell produksjon. Det er helt avgjørende med et tett samarbeid mellom næringsliv, utdanning, forskning og forvaltning.

Det må et felles nasjonalt løft til dersom vi skal lykkes med å skape helt nye verdikjeder av de nye oppdrettsartene slik Norge har gjort med laks. Et slikt løft vil gi både landsdelen og nasjonen ny optimisme og skape nye arbeidsplasser.

Vil den nye regjeringen satse enda mer på blått i nord, er vi klare. Sammen skal vi gjøre vårt ytterste til å bidra til en positiv utvikling. Nord er best når de blå kreftene forenes.

Merete N. Kristiansen, administrerende direktør Akvaplan-niva
Øyvind Fylling Jensen, administrerende direktør Nofima
Dag Rune Olsen, rektor UiT Norges arktiske universitet
Hanne Solheim Hansen, rektor Nord universitet

Kommentarer til denne saken