I dagens Norge blir det ansett som et viktig prinsipp at all vaksinering skal være frivillig. Derfor har mange frem til nå vært tilbakeholdne med å kritisere de som ikke lar seg vaksinere mot koronaviruset.

Dette er nå i ferd ned å endre seg. Grunnen er tallene fra norske sykehus, de taler sitt eget språk. Uvaksinerte, som kun utgjør åtte prosent av befolkningen, er sterkt overrepresenterte blant de som er innlagte for Covid 19-sykdom. De sykeste korona-pasientene er ikke vaksinert, og har lengst liggetid på avdelingene.

En liten minoritet båndlegger med andre ord en stor andel av intensivkapasiteten, de sliter ut helsepersonell og fører til at andre syke mennesker over hele landet må vente på sin behandling, for eksempel kreft eller hjertelidelser.

Noen ganske få har relevante medisinske grunner for å ikke ta vaksinen. Andre er urokkelige faktafornektere, noen er bare hardnakkede individualister som tar en kalkulert risiko og setter seg selv over fellesskapet.

De finnes de som setter egen frihet høyest av alt. Samtidig bidrar de til mer ufrihet for alle andre, senest denne uken, når myndighetene iverksetter kraftfulle tiltak og nedstengninger. Vaksinemotstanderne kan ikke lengre unndra seg at resten samfunnet nå holder dem ansvarlig for sine valg.

Vaksineskepsis går stadig oftere hånd i hånd med motstand mot ulike korona-tiltak. Før trodde vi det handlet om Charter-Svein og en håndfull andre utenfor Stortinget. Nå fylles Norges paradegate fort opp med fakler og folk som protesterer.

Vi har fått vår egen variant av Qanon-bevegelsen i USA. Det vi ser i Norge, riktignok i et mindre omfang, er del av en internasjonal strømning, med de samme fløytespillerne som øver innflytelse i andre land. Noen få finner veien ut av ekkokamrene på turen ut av intensivavdelingene med en nedslitt kropp og Long Covid. Men de fleste forblir resistente mot all dokumentasjon.

Vi kan selvfølgelig fortsette å skjelle dem ut. Men det går ikke å omvende dem, i alle fall ikke mer enn en håndfull av dem.

Mer interessant er hva vaksinemotstanden skyldes og hvordan den har utviklet seg, som en salig blanding mellom apati, utenforskap, tro på det overnaturlige og hang til alternativ tenking, konspirasjonsteorier og i noen tilfeller religiøse begrunnelser.

Det siste skal ikke undervurderes. Nylig dukket to evangelister sørfra opp i en menighet i Finnmark. De endte opp med å smitte resten av forsamlingen og forårsaket et stort smitteutbrudd. Flere av deltakerne i den lokale menigheten har gjennom pandemien argumentert hardt mot vaksiner. Et annet sted i Finnmark kom en prest i skade for å smitte en hel konfirmantleir. Han syntes ikke det var nødvendig å ta vaksine, eller informere om eget valg.

Vaksinemotstanden har også trengt inn i det etablerte politiske Norge. KrF har fått sin egen enklave gjennom den profilerte førstekandidaten ved stortingsvalget i Troms og Finnmark, Truls Olufsen Mehus. Det er interessant at partileder Olaug Bollestad ikke for lengst har tatt avstand fra den spesielle kampanjen i nord.

De sosiale mediene spiller en viktig rolle. Fredsprisvinner Maria Ressa adresserte det kraftfullt i sin tale i Oslo. Anti-vaxerne har fått et spillerom til å utløse alle ryggmargsreflekser med mistillit og motstand mot eliter og establishment. Plattformer som ved hjelp av algoritmer dyrker sinne og frustrasjon, invaderes i økende grad med paranoia og desinformasjon.

Når man kombinerer dette med ekstrem individualisme og ulike varianter av trumpiansk egoisme, oppstår det en sterk legering. Da brytes samfunnsmuren raskere ned enn vi tidligere har sett.

Spørsmålet er også om vi som samfunn har blitt misforstått liberale når Norge ikke bruker smittevernloven til å pålegge alle å vaksinere seg mot farlige smittsomme sykdommer. Er det ikke merkelig at det er for inngripende å ta vare på flokken? Spesielt når man vet hva mangelen på immunitet påfører samfunnet av belastninger?

Nyhetsreportasjer den siste tiden avslører i tillegg et klasseperspektiv i vaksine-diskursen, det handler om øst-europeisk arbeidskraft i Norge. De har ikke bare dårlig beskyttelse mot korona, men også mot sykefravær på arbeidsplassen.

Presset på de uvaksinerte øker. Hvis du ikke er vaksinert, er det et spørsmål om tid før du blir smittet av korona og kanskje også alvorlig syk.

Den brutale sannheten har bare ikke sunket inn hos alle. Det kommer til å få konsekvenser, for den enkelte, men også for kollektivet.