Når det går godt i Nord-Norge, går det godt for landsdelsbanken. Ja, det er faktisk slik. Når økonomien til folk og bedrifter i nord går godt, så virker det direkte inn på vår drift. Derfor har vi alle kvartalsrapporter en grundig gjennomgang av nordnorsk makro og guider på utsiktene fremover. Makroanalyser er ikke enestående for oss, men noe alle banker gjør. I 26 år har vi i tillegg hatt Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, hvor vi samler tall og fakta om landsdelen. Det viser blant annet at den nordnorske økonomien har vokst mer enn norsk økonomi de siste ti årene. Det er en historie vi alle skal være stolte av, for bak tallene er det folk som står på for å gripe muligheter og skape suksesser i landsdelen.

Det er også et faktum at nordnorsk økonomi har vært mindre rammet av pandemien, enn resten av landet. Et bedre bilde av utviklingen vil vi sammen med NHO og LO få fram på Agenda Nord-Norge neste uke, hvor også årets Konjunkturbarometer for Nord-Norge legges fram.

Så er det selvsagt næringer som har vært mer rammet av pandemien enn andre. Reiselivet har hatt det svært tøft. I pressemeldingen vi sendte i forbindelse med presentasjonen av resultatene for forrige kvartal, var vi blant dem som etterlyste at støtteordninger ble videreført for denne næringen. Ordningen «En dag til» fra Samfunnsløftet ble utviklet i lag med destinasjonsselskap i landsdelen, som et lite bidrag fra oss. Gjennom vår virksomhet som bank og regnskapshus er vi daglig i dialog med folk i denne bransjen. De har vist en imponerende evne til å omstille seg, da verden brått ble endret i mars 2020. De har vist en evne til nyskaping som gir oss tro på at næringen vil gripe muligheter fremover. Samtidig mener vi fortsatt at støtteordningen må videreføres, for å skape bedre forutsigbarhet for bransjen.

Den demografiske utviklingen har vi ved flere anledninger satt på agendaen. Siden 1990-årene har barnekullene i Nord-Norge blitt mindre, og trenden ser ut til å fortsette. I 2022 vil Nordland ha flere eldre over 65 år enn unge i alderen 0-19 år, i 2026 har Troms og Finnmark nådd det samme. Dette vil utfordre oss som samfunn. I 2019 oppdaget vi at ingen hadde spurt de unge om hva de tenker om framtiden i nord – hva de mener er viktig. Det var utgangspunktet for Perspektivmeldingen Nye stemmer som ble lansert på Agenda Nord-Norge i Narvik for to år siden. Ett av svarene vi fikk var: «Dersom landsdelen skal være en attraktiv region, må vi som skal bo og leve i regionen i fremtiden være med å forme den». Vi er så enige!

Flere har tatt arbeidet videre. Blant annet lagde Utenriksdepartementet etter dette Ungdommens nordområdemelding. Selv har vi sammen med UiT Norges arktiske universitet, Bodø kommune, Mo industripark, Andøya Space og NOFIMA gjennomført programmet «Unge stemmer» for 50 unge voksne. Det er vårt svar på koblingen de unge ønsket seg mot viktige næringer i nord. Men det finnes garantert flere svar på hvordan Nord-Norge skal være bærekraftig for framtiden. På Agenda Nord-Norge 8. november legger vi fram årets perspektivmelding fra de unge. Dit kommer blant annet næringsminister Jan Christian Vestre, sametingspresident Silje Karine Muotka, Aino Olaisen fra NovaSea, Ole Erik Almlid fra NHO, Roger Heimli fra LO og rektorene ved de to nordnorske universitetene – og mange, mange flere. Tema er «Ka no, Nord-Norge?», og vi ser fram mot samtalene vi skal ha om både utfordringer og muligheter for landsdelen.